Test av nye Volvo V60 T8 R-design og V60 CC T5 (jan 2019)

Foto: Volvo Cars

Pressetur//

Relativt langt nord i Bottenvika finner man Luleå, en såpass kjølig plass at man kan regne med å kjøre på sjøen om vinteren. Nettopp dette fikk vi testet da vi kjørte Volvo et par dager på isen og ellers rundt omkring i Luleå.

Volvo hadde rigga seg til på en øy uti Bottenvika, så etter en rask lunsj og litt informasjon bar det ut på tur.

Volvo V60 Cross Country T5 var en av bilene vi skulle teste, men jeg har testet V60 CC D4 med Polestar Optimering tidligere, så da ble det V60 T8 jeg kjørte først.

Volvo V60 T8 R-design AWD har samme elektriske drivlinje som V90 T8 og XC90 T8.
Ettersom V60 er mindre og lettere vil den elektriske rekkevidden bli lenger enn de større søsknene får til.

Litt avhengig av motorvalg, girkasse og hvor mye utstyr du velger fra listen over ekstrautstyr veier en V60 mellom 1696kg og 1824kg.
Det er vel da naturlig å tenke seg til at en T6 twin engine og en T8 twin engine er i det øvre vektskiktet her.

En V60 som ladbar hybrid kan dra med seg en henger med maks vekt på 1800kg.

V60 T8 har en effekt på bensinmotoren på 303hk, og 400NM, og sammen med el-motoren i rett kjøremodus blir det hele 390hk og 640 NMsom da kan frakte deg fra 0-100 på 4,9 sekunder.

Prisen for en Inscription starter på 660 000, men man legger fort på 80 000 i ekstrautstyr, eller mer om man er glad i ekstrautstyr.

V60 skal også komme med en T6 twin engine ladbar hybrid, med en effekt på bensinmotoren på 253hk og 350NM, og sammen med el-motoren i rett kjøremodus får du da 340hk og 590NM som fikser reisen fra 0-100 på 5,4 sekunder.
Denne motoren må ikke forveksles med T6 som har en bensinmotor med 310hk.

Vi var 2 personer i hver bil som byttet på å kjøre, dermed fikk jeg til og med et bilde av meg selv denne gangen takket være min bilmakker Vegar Bjørge fra Bil og Motorbloggen.

I minus 12 var det deilig med varme i ratt og sete, og fin varme i bilen. Vindusspylervæsken kommer ut av dyser på selve viskeren, noe som fungerer bra i kaldt vær. Man merker at Volvo er litt ekstra vant med kulde og vinter når man kjører bilene de lager.

Vi fant en lokal ICA nära butikk en bit utenfor Luleå, og tenkte at det var vel så svensk som trær med snø på.
Det fine med å være to i bilen er at man kan diskutere uten å nødvendigvis oppnå enighet, men vi var enige om at V60 T8 R-design er en meget godt proporsjonert skapning på fire hjul, og den ser rett og slett ganske lekker ut. At den er moro å kjøre er jo ingen ulempe det heller.

På de veiene vi kjørte var det ikke så store muligheter for å utfordre bilen, det var lite bakker, og ikke så bred vei at man kunne sjekke grenser så veldig, men det skulle vise seg at man kunne få testet grenser mer neste dag.

Her kan det se ut som om navigasjonen har klikket helt, men det har den ikke, vi kjørte jo på sjøen, og den er jo gjerne helt blå i navigasjons-systemene.

En liten kaffepause var lagt inn rett utenfor Nagelskäret, før vi kjørte en runde til med bilen vi hadde startet med.

Alle V60 med fargen Fusion Red var V60 T8 AWD R-design, og de med fargen Osmium Grey var V60 CC T5 AWD, og det er unektelig ganske spesielt å få oppleve så mange nye og like biler samlet.

God komfort får du i en V60 T8, men jeg har nok enda mer sansen for andre seter enn de som er med i en R-design. Vegar derimot likte R-design setene best. Jeg vil derfor anbefale deg å teste ut nettopp setene, slik at du vet at du får de setene du synes er best, du skal tross alt sitte der en god del timer.

Når man snakker om at en bil er komfortabel er det nyttig å informere om hva slags dekk bilen kjørte på, og T8 hadde 235/40/R 19 96H dekk av merket Nokian Hakkapeliitta 8, og det var vinterdekk med pigger.

Foto: Volvo Cars

Det var ganske glatte veier rundt omkring Luleå, så her ville jeg ikke valgt noe annet enn piggdekk på bilen.

Da det var på tide å bytte bil til V60 CC T5 var mørket begynt å falle på, så det var ikke så lett å knipse mange bilder av V60 CC.

Jeg synes at V60 gjør seg meget godt som Cross Country også, stilig og lekker, og med bedre bakkeklaring enn vanlig V60. Det skulle vise seg at vi skulle få testet ut det mye mer neste dag.

Volvo Norge tror nok ikke de kommer til å selge veldig mange V60 CC med T5 bensinmotor, og prisen på denne motoren i Norge er ikke klar enda, men den kommer ikke så godt ut når det gjelder avgifter. D4 motoren som jeg har testet regner man med å selge flere av. Prisen for en D4 starter på 590 000, men de fleste lander ca 90 000 over det pga ekstrautstyr, og jeg hadde nok landet enda litt lenger opp i pris fordi jeg er veldig glad i mye ekstrautstyr, og jeg ville hatt den med Polestar Optimalisering.

Jeg spurte Agneta Jilden som er Commercial Program Manager om det ville komme en V60 CC som ladbar hybrid, men det var det ingen planer om, dessverre for det norske marked med tanke på avgiftssystemet vi har i dag, men det er jo ikke så mange markeder som har et avgiftssystem som det norske.

Foto: Volvo Cars

Ettersom vi hadde snøvær på vår tur med V60 CC så fikk vi ikke oppleve Nordlyset på vår aftenstur.

Det vi opplevde var at komfortnivået steg et hakk opp når vi gikk fra vanlig V60 til V60 CC, det samme jeg opplevde da jeg testet Volvo V60 CC D4 i Norge.

Neste dag sjekket vi ut før 08, for å få utnyttet tiden før flyet gikk til mest mulig kjøring.
Denne dagen var det i all hovedsak isbanekjøring, og vi startet også denne dagen med T8, spent på å se om den var leken på isen.

Foto: Volvo Cars

Selv om man merket at bilen var noe understyrt, så var den helt klart med på leken når vi ba den om det.
Banen vi kjørte på med T8 var ikke så brei, så det var litt begrensa med hvor heftig vi kunne dra på med bilen.

Isbanen hadde en indre bane, der det i det brede feltet var laget til slalom og elgtest som vi skulle forsere i 70 km/t på isen, for så å kjøre en noe smal slalomløype tilbake til start.

Den ytre banen var bredere, og her kunne man kjøre mer aktivt for å si det på den måten, men her skulle vi ikke kjøre T8, men Cross Country.

På indre bane var det sjåførbytte relativt ofte, slik at vi begge fikk testet ut bilen på isen.

Jeg fant ut at jeg trivdes best med å ha antispinn i «sport modus» som tillater at bilen sklir noe mer, for da føler ihvertfall jeg at jeg lettere kjenner grensene. Men det er jo en personlig preferanse. Andre liker sikkert ikke å kjenne at bilen sklir, og trives best med at bilen raskt griper inn og hjelper til.

Det jeg kanskje savnet var å få testet firehjulstrekk-systemet i en litt bratt bakke eller noe slikt, for bratte bakker tror jeg ikke det er så mange av i Luleå. Vi så ikke noen ihvertfall.

Foto: Volvo Cars

Når vi byttet til V60 CC tenkte vi først at det var litt dumt å gå fra den mest lekne av søsknene og over til denne, men du verden så feil man kan ta.

Den trenger litt mer fart og plass for å bli med på breisladd-dans, men er svært balansert og moro å ha med på isbane!

Nå er jo Volvo aller mest opptatt av sikkerhet, og bilen mislikte til tider å ferdes sidelengs såpass mye at beltene strammet seg, og da mener jeg strammet seg skikkelig! Hadde solbrillene mine vært i en lomme mellom meg og det sikkerhetsbeltet hadde de blitt delt i biter!
Om vi med særdeles stramt belte bare fortsatte med sidelengs ferd på isen strammet beltene seg enda mer. Og vi måtte over i mer normal ferdsel der framhjulene var i normal retning for at beltet omsider skulle slippe taket, og vi kunne puste normalt igjen.

Men du verden så moro! ai ai ai!

Så bar det til en hinderløype med V60 CC, der vi fikk kjenne på hva Off Road kjøremodus hjelper til med.

På toppen der oppe fikk vi beskjed om å slippe gass og brems og la bilen gjøre jobben med sitt Hill Descent system.
Mildt sagt guffent første gang når man ikke aner hvor langt ned det er, og pinnene i luften er det eneste som indikerer retningen bilen skal.

Men bilen ordnet naturligvis opp, og tok oss meget trygt ned den bratte, men korte bakken.

Så skulle vi opp en bratt liten bakke, og stoppe litt oppi den, for å teste sakte og rolig bakkestart.

Så var det rett over i et par krengesvinger.

så over en dump som man så som sjåfør at her kjører man da ikke nedi, men med rett vinkel i forhold til dumpen, så klarte de 2-3 hjulene som hadde kontakt med bakken å få bilen over.

Så over noen stokker før det var neste sjåfør sin tur til å teste hinderbanen.

Her fikk vi smake på forskjellene mellom en V60 og en V60 CC med Off Road kjøreprogram og 5,9 cm ekstra med bakkeklaring.

På Volvo-øya hadde de en ustilt V60 CC T5 med sykkelstativ og FatBike på taket, neppe helt tilfeldig med tanke på bilens egenskaper.

Foto: Volvo Cars

Dersom du liker å sette deg ned i en bil, og ha en relativt lav sittestilling, så passer både V60 og V60 CC, men for de som helst setter seg inn i en Volvo, og ikke ned i den er nok en XC-modell å foretrekke; XC40, XC60 eller XC90 er de modellene Volvo tilbyr.

Etter et relativt intenst program med masse kjøring på is og i hinderbane ble vi kjørt til flyplassen, og skal man først være passasjer er ikke XC90 T8 Excellence helt feil for å si det slik.

Tusen takk til Volvo Norge for at jeg fikk bli med til Luleå! En opplevelse!

Litt informasjon om konseptet pressetur:
Pressetur vil si at man er gjest, altså får man dekket flyreise, mat når man er på bestemmelses-stedet, og overnatting.
Mine kostnader på pressetur begrenser seg til reise til flyplass, ev parkering (om man kjører selv) og mat før jeg kommer fram og etter jeg har reist.