Test av Volvo XC60 T8 Inscription (des 2018)

Jeg ville teste Volvo XC60 opp mot Volvo XC40 for å se om det er noen forskjell, og naturligvis bli litt bedre kjent med XC60.

Dato 11.12.2018 @ 12:15

Jeg har testet Volvo XC60 før, men kun to meget korte turer, en med T5 bensinmotor og en med den ladbare hybriden T8. Derfor var det fint å få noen dager med XC60 for å bli litt bedre kjent med den, og for å se om det er noen særlige forskjeller på XC40 og XC60.

Jeg synes XC60 er noe mer elegant enn XC40, og at XC40 kanskje er litt kulere. Det har noe med bilens lengde å gjøre, og muligheten designerne har til å dra snuten til XC60 noe lenger fram.

Bilens størrelse er 26,3 cm lenger enn XC40, og vekten er betydelig høyere for denne versjonen av XC60 som er en ladbar hybrid, med hele 2349kg, noe som er 631kg mer enn XC40’n jeg testet.
Økt lengde og vekt gjør mye med kjørefølelsen, og drar opp komfortfaktoren over små ujevnheter og på langtur.

En ladbar hybrid skal jo helst kjøres kort i hverdagen, og lades på natten, slik at man kjører mest mulig elektrisk i hverdagen.
Jeg var ikke ute etter å teste dette, men mer hvordan bilen var å kjøre, så jeg ladet den ikke.
Mitt forbruk landet på 0,87 liter på mila, med et ganske likt kjøremønster som jeg hadde med XC40 som brukte 0,88 liter på mila.

Med tanke på at XC60 er lenger og betydelig tyngre skulle man kanskje tenke at den ville bruke betydelig mer drivstoff enn XC40, men når du har en ladbar hybrid så vil den regenerere hver gang du bremser, og den elektrisiteten bilen selv lager kan den bruke når du holder lav hastighet, eller kjører rett bortover eller slakt nedover, og det påvirker forbruket positivt.

Volvo XC60 T8 leverer mye krefter, bensinmotoren har over 300 hk og man får over 80hk elektrisk i tillegg. Det gir deg 400NM og muligheten til å fyke fra 0-100 på 5,6 sekunder.
Jeg har en kategori, sportsbiler, over 280hk, men dette oppleves ikke som en sportsbil. Det er en svært komfortabel bil med mye krefter, men ikke en sportsbil.

På testbilen har man tatt helt av fra listen over ekstrautstyr når det gjelder seter. Her var det elektrisk justering i alle retninger,  justering av sideklemming i seteryggen, ulike og meget gode massasjeprogram og ventilasjon for varme sommerdager i tillegg til den obligatoriske setevarmen. Jeg ble ikke helt bestevenn med korsryggstøtten som jeg fikk inntrykk av at justerte seg selv, men bortsett fra det at jeg justerte litt ofte på korsryggstøtten var jo setene skikkelig deilige.

Som man ser i førerdøra er det minneknapper for forsetet, og det er jo kjekt å ha med et sete som man kan stille inn i alle retninger.

Oversiktlig og pent førermiljø. Et godt ratt, men jeg må innrømme at jeg syntes R-design rattet i XC40’n var litt kulere. Infotainmentskjermen var jeg jo nå litt mer vant med, og jeg merket det at tilvenning er både kjekt og nyttig, for da finner man ut av mer. Så kan man jo spørre seg om en infotainmentskjerm og menysystem bør være slik at tilvenning er nyttig? Vribryter for å starte og stoppe bilen er jo litt uvant nå i startknappens tidsalder, men den er jo pent laget da, så man får ta det som et designelement. Jeg foretrekker vel startknapp selv, og i XC40 finner du startknapp.

Interiøret oppleves hakket mer rommelig og en del mer eksklusivt her i XC60 i forhold til i XC40.

Under de pene lokkene i midtkonsollen har man plass for nøkkel og kopper, men ladeplate er det ikke funnet plass til, og når man kommer rett fra XC40 s0m har ladeplate så blir det faktisk et lite savn.

Det er god plass til mobilen i armlenet, og 2 USB-plugger har du også der.

Girspak i krystall fra Orrefors Sweden er jo ikke helt feil om man bryr seg om hvordan saker og ting er å ta på. Sammen med utstrakt bruk av skinn og treverk, samt pianolakk drar det opp eksklusiviteten i en T8.

På høyre side kan man i den ladbare hybriden se om man kjører på strøm (lynsymbol) eller om man bruker bensin (dråpesymbol).
På min test-tur var batteriet stort sett nesten tomt, fordi jeg ikke ladet bilen, og dermed var det begrenset hvor mye el-motoren fikk hjelpe til i hybrid kjøremodus.

Ser du litt fram i de mørke stenene ser du bilens head-up display, her ble det også vist navigasjonsinformasjon i kryss og avkjøringer.

Infotainmentskjermen har ulike hovedmenyer på «forsiden», med navigasjon, radio/media, telefon og forbruksdata vises her nå. Man kan sveipe til venstre og til høyre og nedover for å få fram andre menyer.

Gode kameraer, klart bilde og dermed svært nyttig med 360 ryggekamera som gir god oversikt rundt bilen.

Man kan trykke på sete/ratt for å justere på setevarme og rattvarme, eventuelt slå det av eller på. Deilig med rattvarme i hele rattet.

Volvo har en del knapper man ikke nødvendigvis vet om dersom man ikke ser seg om litt ekstra nøye. Ett eksempel er knappen for regnsensoren som befinner seg på spaken bakom rattet på høyre side som styrer vindusviskerne. Skal innrømme at jeg ikke fant den knappen med en gang, og fram til da stusset jeg veldig over hvor manuelt man måtte stille inn vindusviskerne. Etterpå fant jeg ut at her kan man jo ihvertfall velge, om automatikken eller du selv skal bestemme, bare du finner knappen.

At det er knapper ytterst på slike spaker er jeg noe mer vant med, så knappen for bakruteviskeren fant jeg raskt.

At man skal trykke på en knapp til venstre for rattet for å få åpnet bensinlokket glemte jeg også da jeg trengte det, men det er jo slike opplevelser man lærer av da.

Mine 3 barn opplevde ikke forskjellen i baksetene her og i XC40 som ekstremt stor, de trivdes igrunnen i begge baksetene.

Håret mitt kom såvidt oppi taket til venstre for panoramataket. Mulig det ikke hadde skjedd uten panoramatak.

Kneplassen bakom meg selv i forsetet synes jeg er god. Til høyre i midtkonsollen er det knapper for setevarme for yttersetene.

Det er kanskje litt merkelig at jeg opplever en 12v plugg bak og ingen USB-plugger som litt «gammeldags»? Men det gjør jeg. Det spørs om ikke neste versjon av XC60 har både ladeplate foran og USB-plugger bak.

Bagasjerommet her er med sine 468 liter faktisk bare 8 liter større enn i XC40, fordi batteriene stjeler en del plass. En XC60 uten batterier har 505 liter plass til bagasje.

På høyre side er det en del knapper, for å legge ned bakseter, for hengerfeste og for å heve/senke bilen.

Plassen over batteriene er utnyttet ganske godt, og det er lite plass til mye annet her enn det som følger med bilen.

Drive-mode rulle-knappen mellom setene får fram følgende meny, og Off Road kan du bare velge i lav hastighet, om du for eksempel har en litt krevende vei siste biten til hytta eller lignende.

Vi snakker nok ikke fremkommelighet som en Land Rover, men du skal ha ganske uggen hyttevei for å ikke komme fram dit med en XC60.

Det blir litt ekstra bakkeklaring i OffRoad-Modus. Så den kan man jo også benytte seg av ved snøfall som ikke er måket vekk enda.

Jeg ble igrunnen ganske glad da det kom litt snø i løpet av testperioden min med XC60, men den kom seg ikke helt ned til Grimstad dessverre, så det ble noe begrenset med tid til å teste egenskapene på snøen.

Jeg fant meg et par tomme parkeringsplasser, og dro på litt. Da slapp bakenden lekent og kontrollert, og gliset mitt kom raskt frem. Kult at man har fått til lekne egenskaper også i en bil der hovedfokus fort er sikkerhet.

Setter du kjøremodus på AWD og kjører pent og rolig trenger du ikke bekymre deg for at hekken drar ut altså, det gjør den ikke med mindre du virkelig ønsker det.
Fremkommeligheten rakk jeg dessverre ikke teste skikkelig, men jeg mistenker at den er god.

Rim på bakken, samt litt is på veien en morgen var de heftigste vinterforhold jeg klarte å oppdrive på Sørlandskysten, noe bilen taklet meget godt, selv om fysikkens lover også gjelder for denne bilen.
Er det is på veien er det ingen biler som bremser ekstremt mye bedre enn andre biler, og det er lurt å huske på det om man kjører en bil som er så komfortabel og god som denne.

Volvo XC60 kan du få fra kr 605 900 dersom du velger en D3 diesel med 150hk og manuelt gir med utstyrsnivå Momentum.
Bilen jeg testet, en T8 Inscription starter på 764 200, men har ganske mye ekstrautstyr, og lander da på kr 918 250.
I denne prisklassen er det ganske mange eksklusive valgmuligheter, og det er sluttsum ganske mange ikke har råd til å lande på.

Har Volvo XC60 T8 Inscription noen svakheter?

Ja, jeg vil si at prisen og plassen er bilens største svakheter.

Hva med styrker?

De er det mange av, Komfort, krefter og design er vel de største i tillegg til det opplagte for en Volvo, nemlig sikkerheten.

Er det noe særlig forskjell på en XC40 og en XC60 da?
Ja, det vil jeg si at det er, XC60 er mer komfortabel, det er et relativt stor hakk opp i forhold til eksklusivitet og luksusfølelse, men på plass er ikke overgangen så stor som man kanskje skulle tro.

Takk til Volvo Norge for lånet av Volvo XC60 T8 Inscription!