Test av Volvo XC40 T5 R-design noen dager i desember 2018

Jeg har kun testet XC40 1 dag før, i februar, så det var spennende å få bli enda bedre kjent med årets bil i Europa 2018.

Dato 10.12.2018 @ 00:21

Den minste SUV’en til Volvo ble kåret til årets bil 2018, og det var en meget trivelig opplevelse å få bli bedre kjent med den i starten av desember. Snø og glatt vei ble det ikke noe av disse dagene, men mange fine kilometer.

XC40 får du foreløpig med 3 ulike bensinmotorer, og 2 dieselmotorer, når du i tillegg kan velge om du vil ha fremhjulstrekk eller trekk på alle 4 hjul, og kan velge mellom manuelt gir og automatgir så blir det en del valgmuligheter.

Du kan også velge mellom 4 ulike utstyrsnivåer; Base, Momentum, Inscription og R-design. Dermed finner du en relativt omfattende prisliste på Volvo sine nettsider.

Rimeligste versjon starter på kr 412 900, og testbilen kostet 719 600 med alt det ekstrautstyr den hadde i tillegg til R-design utstyrsnivå.

Testbilen var en T5 med en 247 hk bensinmotor med 350NM, som gir mange avgiftskroner til Staten, og en startpris for R-design på kr 627 900. Du kommer deg fra 0-100 på 6,5 sekunder dersom du ønsker det.

Forbruket på min test-tur havnet på 0,88 liter på mila, og det er jo en del, spesielt med tanke på forbruket til Volvo XC60 T8 som jeg testet like etterpå, som hadde et forbruk på 0,87 liter på mila på T8 som ikke ble ladet (annet enn regenerering) under testen.

Den sterke og friske bensinmotoren gjør XC40 til en fryd å kjøre, den blir ingen rakett, men har alltid rikelig med krefter å servere den som er så heldig å trykke på gasspedalen.

Fjæringskomforten er god, men man merker at dette ikke er en stor SUV, spesielt når det er ujevnheter i veien, da føles bilen litt «spretten» på et vis. Det er ikke noe man tenker over i det daglige, men går man for eksempel rett fra en Touareg til XC40, eller rett fra en annen større SUV, så kjenner man forskjellen.

En SUV vil aldri ha sin styrke om man forsøker å kjøre den veldig raskt på veldig svingete vei, der vinner lave biler rett og slett på grunn av fysiske lover, men en SUV har mange andre styrker. Den er ofte god på komfort, og det er også XC40. Det er lite støy fra omgivelsene, og man kan lett kjøre langt med en slik bil uten å bli veldig sliten av den grunn.

Det er lett å sette seg inn i og gå ut av en SUV, og man har god bakkeklaring. Testbilen var utstyrt med AWD, og har dermed god fremkommelighet. Skulle gjerne hatt en dose snø på Sørlandet så jeg kunne fått testet det skikkelig, men så heldig var jeg dessverre ikke.

Lava interiørfarge er kanskje litt i overkant sprekt for en del, men jeg synes det er kult. Gode forseter som kan justeres i alle retninger, og seteputen kunne vippes opp i fremkant, noe som sikrer god lårstøtte. Minnefunksjon var det også på forsetene i testbilen.

Førermiljøet er stilig, med lange luftsluser, godt ratt med varme i hele rattet, fine instrumenter og stor infotainmentskjerm. Noen knapper på spakene bakom rattet kan nok være litt uvant, for eksempel knappen for å slå på regnsensoren. Når man trenger å vaske ruten kommer spylervæsken ut fra vindusviskerne, dermed treffer den godt og sløses lite med.

Dersom du bruker bilens navigasjonssystem, og nærmer deg et kryss eller en avkjøring, så dukker informasjonen om dette opp mellom instrumentene. Veldig kjekt!

Testbilen hadde 360 ryggekamera, noe som gir god oversikt over hvor bilen befinner seg i forhold til omgivelsene, og selv i regnvær får du bra bilder.

I bunnen av infotainmentskjermen har man mulighet til å trykke på det man vil justere på, her har jeg trykket knappen for setevarme og rattvarme for å slå av rattvarmen.

Infotainmentskjermen og menysystemene er jeg ikke helt forelsket i, det er et lite stykke unna å fungere like intuitivt som en mobilskjerm, og krever noe tilvenning før man nok sikkert med tiden blir mer og mer glad i hvordan alt fungerer.

Koppholderne er best for kopper, for de er litt grunne i forhold til flasker, de holdes ikke helt rolig. Ladeplate til mobilen gir både lading til mobiler som kan lades på ladeplate, og en fin plass å ha mobilen når du kjører. USB og 12v er tilgjengelig like over ladeplaten. Noen kjekke knapper under infotainmentskjermen for varme i bakrute, varmluft til framruta, pause/play til stereoanlegget. God lyd er det også.

På hver side bak er det lagringsplasser ved siden av setene. Det er litt trangt nederst ved døren bak der når man skal gå inn og ut av bilen.

Hodeplassen bak er ganske god, men med panorama soltak så kjenner jeg at håret mitt kommer litt oppi taket. Jeg testet bilen på en tur på flere timer med 3 barn i baksetet, og de hadde det veldig bra der bak.

Kneplassen må defineres som god, og det er nok noe av det som gjør at mine 3 barn trivdes godt bak her.
Bør vel nevne at mine barn er i alderen 13, 9 og 6 – sånn i forhold til plassbehovet de har. Yngste har sittepute.

Lademulighet og knapper for setevarme i yttersetene.

Du har plass til 460 liter i bagasjerommet, og det er mange praktiske løsninger her.

Under gulvet har du en del plass, og lokket som lager gulvet kan stå, og man kan henge handleposer der i tillegg til posekroker på sidene.

Knapp for å felle ut hengerfestet som testbilen var utstyrt med. 2100 kg kan man trekke med denne bilen.
Også knapper for å felle ned bakseter, og det er tilgang på 12v plugg her også.

Testbilen jeg har kjørt av Volvo XC40 er svært godt og eksklusivt utstyrt, og den føles meget solid bygget.
Det var mye dårlig vær i testperioden, men det betyr mindre når man kjører biler som dette, det er akkurat som om den overfører en slags ro og trygghet der den isolerer deg godt fra vinden og regnet.

Hvem kan Volvo XC40 passe for?
Igrunnen svært mange, den kan passe perfekt for de som liker å sette seg inn i en bil istedenfor å sette seg ned i den.
Den kan passe perfekt for de som har et par små barn, eller eventuelt har et par store barn.
Den kunne fungert for oss med 3 barn også, men vi trives godt med en bil som er litt større, selv om den ikke er like lekker.

Kjører du over 20 000km per år mistenker jeg du går for en bil som er litt mer komfortpreget, for da opplever du en god del ujevnheter i veiene som du helst ikke ønsker å legge noe særlig merke til, men for de fleste andre er XC40 et glimrende framkomstmiddel på landet og i byen, og til hytta.

Stilig med svart tak til hvit bil, og takspoiler er kult, men med saltede veier havner det en del skitt oppunder der på bakruta, og det er ikke så lett for den børsteløse vasken på bensinstasjonen å få det vekk, så her er det nok kjekt å kunne vaske litt selv.

Gode LED-lys er standardutstyr, og det gjør kjøring på mørke veier komfortabelt og trivelig.

Tidlig på morningen da bilen skulle leveres tilbake fikk jeg endelig litt oppholdsvær i Grimstad, og fant ut at XC40 gjør seg godt nær fine båter også.

Bilen skal få flere motorer, en ladbar hybrid var planlagt før WLTP-styret startet, så vi får se om og ev når den dukker opp. En elektrisk versjon skal lages, den skal dukke opp i 2020 i følge planene, salget av den kan ta av i Norge tror jeg.

Med de motorer som er på markedet nå ville jeg nok selv valgt en D3 med 150 diselhester, AWD og automat med Inscription utstyrsnivå, nesten 100 000 billigere enn T5. Billig ville jeg likevel ikke kalle den.

Takk til Volvo Norge for lånet av XC40 T5 R-design! Et svært trivelig bekjenskap!