Test av Mini Cooper S JCW (Juni 2020)

For denne modellen er veldig stilig, og den er veldig morsom å kjøre. Utgaven jeg testet kom allerede i 2017, men etter nye reguleringer for forbruk og utslipp, har den med årene fått noen oppgraderinger for å kunne etterleve disse. Denne testbilen kom i 2019, og den har en grunnpris uten ekstrautstyr på nesten 271 000. Testbilen har omtrent alt av ekstrautstyr, og koster da 523 082, noe som er en relativt høy pengesum for en bil med minimalt av bagasjeromsplass.

For la oss få dette på det rene. Du kjøper ikke nødvendigvis en Mini Cooper fordi den er veldig praktisk, du kjøper den fordi den er et ikon med et fresht utseende. Kjøper du dermed JCW utgaven er du av typen som liker fart og spenning, og eksospotter som knitrer av glede. Og apropos glede, så serverer Cooper JCW dette på sølvfat. Du kan ikke la være å smile når du trykker gassen i bånn, og lar de 231 hestene løpe løpsk på landeveien. Med en 8-trinns automatkasse girer bilen også veldig godt, og med sportsfjæring føles den ut som en hardbarka racer på veien. Dynamikken mellom ratt, pedaler, understell og motor føles skarp og velbalansert. 0-100 i denne går unna på rundt 6 sekunder, med hjelp fra en 2.0 liters firesylindret twinturbo matet motor, som lager et rått lydbilde.

Det er en grunn til at lydbildet er heftig. Sjekk de pottene da! Eksosanlegget er forøvrig en del av oppgradering fra 2017 modellen, for at bilen skulle kunne møte nye utslippsreguleringer. Det som er annerledes med en Cooper JCW eksteriørt fra en vanlig Cooper er fangerene og spoileren. Eksospottene er også veldig karakteristiske for Cooper JCW og det faktum at John Cooper Works emblemet er limt rundt om hele bilen. Ellers er LED lyktene de samme som du ser på Cooper S og SE.

Ingen tvil om at dette er en nokså bøs front på en liten forhjulsdreven Mini! JCW utgaven har også en forhøyning i panseret, og det samme scoopet som du finner på en vanlig Cooper S.

Nå er det slik at det ikke bare er Cooper som kommer som JCW utgave, du får også Clubman og Countryman JCW, der disse har firehjulsdrift og produserer heftige 306 hester. Disse er et godt alternativ hvis du liker Mini, og trenger større plass. Ellers er Cooper JCW ganske så lik Cooper SE som jeg testet tidligere i vår, sett bort fra fangerene og spoileren, og den kraftigere motoren.

Så hvordan er det å kjøre en Cooper JCW, i motsetning til for eksempel Cooper SE?

Ser vi bort fra at den ene er elektrisk, og den andre er noe høylytt, føles de med det første nokså like ut. Etter kort tid vil du antageligvis kjøre over en ujevnhet i veien, og da vil du raskt kjenne en markant forskjell. Det er nemlig sånn at Cooper JCW er en meget stiv bil å kjøre, uavhengig av hvilket modus du kjører i. Den føles store deler av tiden «pinne stiv», og kan ved litt for ujevnt underlag være for stiv for min smak, spesielt i Mid modus. Grunnen til dette er at JCW utgaven har et annet fjæringssystem enn vanlig Cooper, og bilene er bygd for rask kjøring på bane, ikke for humpete norske landeveier. Dette er også essensen ved JCW utgavene – det er Minier på steroider, og de har vært bygget siden 1961 da en liten Mini Morris, ombygget til banebil, vant det som var av motorsport konkurranser. Jeg vil si at dagens JCW lever helt og holdent opp til dette.

Til tross for stivheten, og litt vondt i ryggen, er Cooper JCW en stor glede å kjøre. Jeg hadde det utrolig artig i denne lille gokarten, og med et fantastisk lydbilde, sportslige egenskaper, og en real følelse av at du er på vei til å slå banerekorder, leverte testbilen en kjøreopplevelse som ikke blir glemt med det første. Forbruket mitt lå på rundt 7,6 l per 100 km, noe som er høyt men da har jeg heller ikke gått inn for å kjøre mest økonomisk. Ved snill behandling av gass og brems, vil jeg nok anta at du får forbruket godt ned på 6 liter per 100 km. Jeg blåser uansett i om den er litt stiv og forbruket høyt, for jeg hadde ikke kjøpt en slik type bil som dette for komfortens skyld, jeg ville gjort det for kjøregleden og den utradisjonelle looken. Nedenfor kan du klikke deg inn på filmen jeg lagde av bilen, så kan du se hva jeg mener da vi filmet litt akselerasjon fra både innsiden og utsiden.

Cooper JCW kommer med skinnseter, og disse er komfortable nok å sitte i. Med såpass gode seter blir kjøringa litt lettere og ikke så stiv, da setene er myke med bra sidestøtter.

Jeg savner fortsatt elektriske justeringer på setet, men dette er også kostbart og veier antageligvis mer enn tradisjonelle spaker. Og apropos vekt, her må det huskes på at denne bilen kun veier litt over 1300 kilo, så disse 231 hestene sparker nokså godt og oppleves som ekstra spreke.

Baksetene i Cooper JCW har ganske så lik fasong som de du finner i vanlige Cooper, noe som forsåvidt gjelder forsetene også. Jeg liker godt at det er semsket skinn, og litt dypere seter, slik at når du faktisk får trygt deg selv bak her så sitter du behagelig. Jeg får plass i baksetene på en Cooper JCW, noe jeg også gjorde i Cooper SE, men det er trangt for bena. Som dere ser på bildet er det også Isofix til barnesetet på begge sider, så her kan du virkelig skille deg ut som en av de kule mødrene eller fedrene som henter i barnehagen. I likhet med Cooper SE er det bra med koppholdere her: Du har én på hver side ved armlenet, og én i midten som du ser på bildet.

Cockpiten er også nokså lik Cooper SE. De runde detaljene er iøynefallende, rattet er godt å holde i, og i JCW utgaven har du en automatkasse som girer mykt, såfremt du ikke kjører bilen litt hardt i sportmodus. Infotainmenten er tilnærmet lik som den du finner i vanlig Cooper, som forøvrig er et system som fungerer slik det skal, og er nokså enkelt å navigere gjennom. Når du kjører Cooper JCW i Sport, kommer det opp et eget «racingmodus» i infotainmenten som viser informasjon om hvor mye hester du bruker, dine omdreininger og noe annen nyttig racinginformasjon, veldig kult. Under lokket på armlenet finner du en ladestasjon for din mobil. Dette er en ladeplattform som du fester mobilen i, noe som kommer godt med når du kjører på svingete vei. Ellers er det også to koppholdere her foran girspaken, og Cooper JCW er utstyrt med et Harman/ Kardon lydanlegget som spiller super lyd. Det er flere heftige detaljer på denne bilen, men jeg synes at baklysene som viser det britiske flagget, og panelet i dashbordet på passasjersiden som gjør det samme, er rå og peker mot selve arven til Mini. Dette er kult når Mini er eid av tyske BMW, og har vært under dem siden 2001.

Bagasjeromskapsiteten i Cooper JCW er også, som vanlige Cooper, på 211 liter. Legger du ned baksetene rommer det 731 liter. Baksetene legger seg også nokså flatt, så det er et snev av praktiske løsninger her. Du kan også stille baksetene i en egen posisjon slik at du får sikret barnesetet tilstrekkelig. For å gjøre dette drar du opp spaken øverst til høyre/venstre på baksetet, skyver setet litt frem, drar ut en metalldings som du ser hanken til på bildet nedenfor (midt i skjøten mellom setet og hjulbuen, ser du en hvit spak. Denne trekkes opp og fra deg), og deretter klikker du setet på plass igjen. Enkelt og kjekt!

På høyre side av bagasjerommet har du et lite lokk som en får trykt småting inn i. Ellers er det 2 metallhanker på hver side av bagasjerommet som kan brukes til sikring av last. 

I dette rommet på venstre side av bagasjerommet er det ikke store plassen til småting, da det er en del ledninger som er plassert der. Ellers er det noe rom under gulvet i bagasjerommet, og to innstillinger for selve gulvet slik at man kan få tilgang til litt mer plass hvis man skulle ønske det.

Dørene i Cooper JCW er identiske som de du finner i Cooper, men de er fortsatt kule og de runde formene går igjen overalt på hele bilen. John Cooper Works logoen og stripene er også å finne i dørkarmene, meget gjennomført.

Opplevelsen av Cooper JCW var nydelig, og noe forbløffende. Dette er en fantastisk morsom og kjøreglad bil, og med sitt karakteristiske utseende synes jeg den ser skikkelig bra ut. Jeg vil takke Bilia Skien for at vi fikk låne bilen, og jeg gleder meg til å teste flere JCW utgaver av Mini i fremtiden.