Bilene står faktisk oppstilt i den rekkefølgen jeg testet dem. Fra den blå 911 Carrera T og bortover.
Jeg påstår ikke at dette er grundige og seriøse tester, det gjennomfører man ikke på en halvtime, men jeg fikk teste dem, og bli kjent med dem. Og det var en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme så lett!
Jeg startet altså direkte med å bli slengt opp på en blå autofil sky av 911 Carrera T, som «bare» har 370hk. Her er det gjort en del for å spare vekt, noe som gjør at bakhjulstrekken sparker deg greit i ryggen når du reiser med 450NM fra 0-100 på 4,5 sekunder.
Du rekker å merke at girspaken til det absurd gode manuelle giret er helt nydelig utformet, mens du forsøker å henge med på girskift. Så ergrer du deg raskt over at det er Norge og de fartsgrenser vi må leve med her.
Du sitter ikke igjen med ergrelsen, den forsvinner som dugg for euforisola inni deg, fordi du nettopp har vært med på noe som du skjønner er en ganske absurd formidling av kjøreglede i en bil. Lett tussete latter som faktisk høres må forventes, samt noe lett skjelving på hender. Det er bare sånn endorfiner fungerer på kroppen, og er helt normalt.
Jeg har meget stor forståelse for at de som tester en bil som dette starter en sparekonto med navnet 911 når de kommer hjem, for opplevelsen er særdeles vanedannende, og kan nok skape avhengighet.
Jeg lurte et øyeblikk på hvordan jeg skulle komme meg ut av bilen for å få tatt bilder av den, så dro jeg litt i stoffhempa i døra, og jada, det var døråpneren, for å spare vekt. Det snodige er at jeg som er veldig glad i eksklusivitet og mye utstyr likte løsningen i denne bilen. Her ble det kult.
De fine pottene leverer en meget trivelig lyd når du bruker gasspedalen, med brum, knatring og en haug med nydelige lyder. Det er nettopp denne kombinasjonen av lyd og ekstrem kontakt med veibanen som gir en unik opplevelse. En opplevelse man vil oppleve mer av!
Mitt første møte med en 911 kan du lese om her.
Det er helt utrolig hvor fort en halvtime kan gå! Nesten på kanten til dårlig gjort. Denne skulle jeg svært gjerne opplevd mye mer av! Pris? Fra 1 518 900.
Turen gikk så til Porsche 718 Boxter GTS, en cabriolet med 2 seter og lekker rød farge. Et smykke for øynene!
Et svært godt alcantara ratt, elektrisk justerbart, automatgir, og generelt et noe høyere utstyrsnivå enn i 911’n.
Også denne fikk fram gliset, men bare det at jeg kom på å forevige gliset sier litt… det var på en måte ikke helt samme ekstreme kjøreglede her. Joda, for all del, det er kjøreglede i bøtter og spann om du sammenligner med det meste annet. Jeg kom rett fra en vill og blå 911 Carrera T, og den kjøregleden klarte ingen av de andre å slå.
718 Boxter er en prisgunstig inngangsbillett til kjøreglede for mange, for man «må jo» ikke velge GTS versjonen som starter på 1 161 900. Man kan komme godt under millionen her.
GTS-versjonen er utstyrt med en motor med 365 hk, og tar deg fra 0-100 på 4,6 sekunder, og kjøregleden er på et meget høyt nivå!
Uansett hvilken Porsche du kjører, en halvtime er ikke nok. Det er som å gå på restaurant og få servert en bitteliten bit av den nydelige biffen som forrett, og før du har fått mer enn en bit må du forlate restauranten. Bare vær klar over at tiden blir ekstremt relativ i en Porsche!
En særdeles trivelig cabriolet, som jeg mistenker er ypperlig for sommerturer på svingete veier.
Turen gikk videre i en børse av en familiebil, den store SUV’en Porsche Cayenne turbo.
Den er utstyrt med en ganske absurd 550hk motor som frakter 5 meter lang SUV fra 0-100 på 4,1 sekunder!
At det er fysisk mulig å lage en høy bil som oppfører seg så bra som denne på svingete vei er for meg en fysisk gåte, som jeg ikke har noen planer om å forsøke å finne svaret på.
Mitt første møte med en Cayenne kan du lese om her.
Har også testet Cayenne e-hybrid.
Her er det massevis av luksus i tillegg til kjøregleden, og det er en komfort som gjør at jeg raskt tenker at den må være helt nydelig på langtur i Europa! Det hadde vært moro det!
Det er lett å forstå at de som har råd til denne smiler litt ekstra hver dag, startpris er 2 184 900.
Den siste Porschen denne vakre høstmorgenen var Panamera Turbo S e-hybrid Sport Turismo.
Her har vi både bensinmotor og elektrisk motor, som sammen gir en kombinert effekt på 680hk, og tar deg fra 0-100 på 3,4 sekunder. Det er ganske vilt å oppleve!
Her er det også massevis av utstyr og luksus, og svært høyt komfortnivå. Og du kan gli lydløst og elektrisk gjennom bygatene. Det fikk meg til å tenke på el-bil fra Porsche og hvordan det kan bli.
Porsche er knallgode på materialkvalitet og eksklusivitet, og komfort, og på sportslig kjørefølelse.
Likevel er det et «men» her, for uten lyd så er det en dimensjon som mangler litt for min del.
Uansett hvor crazy en el-bil fra Porsche blir, så kommer den aldri til å rekke 911 Carrera T til anklene engang på totalopplevelsen. Joda, er litt bråkjekk i påstandene mine her nå. Tiden får vise om jeg tar helt feil eller ikke.
E-Hybriden kan man sette i Sport+, og da har man grom motorlyd. Det kan man jo ikke få på en elbil, naturlig nok.
Dette lille hjulet som er montert på rattet til Porsche er noe man blir glad i, enten man er på jakt etter komforten i Normal, eller man vil ha villskapen fra Sport +.
Min første test av Panamera kan du lese mer om her.
For meg blir Panameraen en superkomfortabel bil med villskap og råskap i akselerasjon, og med svært gode kjøreegenskaper. En drømmebil for langtur denne også!
Prismessig starter denne motoriseringen på 2 119 900, og det er jo litt å spare opp for de fleste.
En nydelig morgenstund ble det denne torsdagen, en morgenstund jeg aldri har hatt maken til, og som jeg aldri glemmer! Gode opplevelser! Har meget stor forståelse for at Richard Hammond har sansen for Porsche, det har jeg også.
Konklusjonen er at man ikke kan se på antall hk eller tid fra 0-100 for å finne bilen som gir den mest autofile opplevelsen, man må faktisk prøve biler for å oppleve det selv. For meg var det den blå 911 Carrera T som leverte dagens heftigste kjøreopplevelse!
Takk til Porsche Center Sør og Porsche Norge sitt roadshow for en magisk torsdag morgen!