Test av nye Volvo XC40 T5 AWD R-Design (feb 2018)

Bilen jeg testet medfører avgifter til Staten på 249 504, så de som handler XC40 nå vurderer muligens D3 dieselen med 150hk og 108 000 mindre i avgifter. Hørte jeg noen si at avgiftene på bil i Norge fortsatt er noe underlige? Tenk så gjildt det hadde vært dersom avgiftene var basert på en helhetlig politikk rundt hva slags biler og motorer politikerne ønsket av vi skulle kjøpe oss?

Når det er sagt er nye XC40 en fin bil, ikke så rart at den ble kåret til «årets bil» under bilmessa i Genevé. Den går inn i Volvo sin familie som den lille kule crossoveren.

Jeg hilste på den da den var på besøk hos JM Auto i oktober, men det å kjøre den gjør at du blir kjent med den på en helt annen måte.

Her er XC40 ved siden av XC60, og man ser tydelig at XC60 har et lenger panser og annen vinkling på grillen.

Man ser også tydelig hvordan XC40 er krympa inn bak. Samtidig ser vi med 2-farge-løsningen man får på XC40 at den skal være den mer lekne i flokken, der de designglade skal få utfolde seg noe mer når de velger design på bilen sin.

Dette må vel kunne sies å være en sprek farge i interiøret? Ikke like store flater med eksklusive metaller her som i XC60 og XC90, men bra med skinn, og en del mer lekenhet.

Forsetene er gode, ikke like rågode som i XC60, men svært gode.

Rattet er svært komfortabelt og passe stort, R merket nederst viser at det er et R-Design ratt. Rattvarmen kan justeres i 3 nivåer på samme knapp i infotainmentskjermen som setevarmen.

Her er instrumenteringen heldigital, som hos de andre nye fra Volvo.

Når du ser dette på infotainmentskjermen fra det ganske så gode ryggekameraet i 360 modus, så vet du at du ikke bør rygge veldig mye lenger bakover.

Girspaken er en slik «vippe-girspak», ikke posisjons-girspak. Blir raskt vant med det.

En del blank plast i dette området, men det går greit. Foran girspaken er det ladeplate til mobil, og USB for å få frem Apple Car Play eller Android systemet alt etter hvilken mobil man har.

Jeg testet også bilen på kvelden, for å se hvordan lysene fungerte, og jeg syntes autobelysningen fungerte bra. Ikke det villeste lyset jeg har sett, men mer enn bra nok på mørke norske vinterveier.

Jeg testet også ulike kjøremodus, og Dynamic var helt klart mest moro. XC40 er med sine 4,4 meter lengde omtrent på størrelse med Jaguar E-Pace, og den kom nesten helt opp til kjørefølelsen i Jaguaren. Nå hadde jo denne volvoen en motor med bensindrift og 100hk mer enn Jaguaren, så det skulle kanskje nesten bare mangle. Men kjørefølelse handler om mer enn krefter, det handler om at du kjenner at bilen trives i svinger, reagerer og gir feedback til deg som fører, og opptrer forutsigbart, slik at du egentlig ønsker deg mer svinger.

Jeg synes Volvo XC40 takler kombinasjonen av engasjert kjøremaskin, og komfortabel langturmaskin. Jeg skulle virkelig ønske jeg kunne ha denne bilen i flere dager enn jeg hadde, og tatt den med på en lang tur. Noen påstår at R-design ikke er komfortabel nok, men det sliter jeg litt med å forstå.

Testbilen starter på 633 000 i R-design med AWD og T5 bensinmotor med 247hk, men du kan også få den i Momentum til 590 000.
Billigste XC40 er D3 Base, diesel 150hk med forhjulstrekk som starter på 418 000. Som R-design koster samme motorisering fra 481 000.
Billigste bensinversjon er T4 med 190hk og forhjulsdrift, den starter i Base versjon på kr 504 000.
Finnes også med D4 diesel med 190hk.

Jeg tror at de som kjøper nye XC40 kommer til å stortrives med bilen, men jeg mistenker at salget tar mer av når den kommer som ladbar hybrid, og som helelektrisk bil, men jeg blir vel noe overrasket om det skjer noe særlig før 2019.

Baksetet har plass til meg, hode og knær, men når jeg sitter bak meg selv er det knærne som har minst rom å boltre seg på, føles en tanke trangt.
Alle under 182 bør ha god plass bak her med mindre det er noen som er enda lenger enn meg som sitter foran dem.

Testbilen var utstyrt med panorama-soltak, noe som gir økt romfølelse til de som måtte befinne seg i bilen, kanskje spesielt til de bak.
Det var setevarme i yttersetene bak i denne testbilen, og lademulighet.

Bak i bilen skal det være plass til bagasje…

Og her skal det være plass til 471 liter opp til toppen på nakkestøttene i baksetet. Det er jo ikke så galt, og holder lenge for veldig mange familier der ute.

Gulvet i bagasjerommet kan brettes, og settes nedi et hakk, dersom man ønsker å forhindre at handleposer virrer rundt baki der.

Noen praktiske knapper til å legge ned bakseter med, folde ut hengerfeste med, samt tilgang på strøm har man på høyre side i bagasjerommet, samt en hendig strikk som holder spylervæskedunken eller -posen på plass.

Jeg tror det kommer til å rulle mange XC40 rundt på veiene i Norge, de som bor i større byer velger kanskje T5, og smiler litt ekstra hver gang de ratter rundt i moroklumpen sin. De som bor i dalstrøka utenfor, eller godt nord for Sinsenkrysset, og som helst kjører langt, velger kanskje en D3 eller D4 som jo da vil være et fornuftig valg… spørsmålet blir jo hvor mange som venter på noe som er elektrifisert under panseret til XC40, det vil tiden vise.

Takk til JM Auto i Arendal som lånte bort sin XC40 til meg!

Kan helt klart anbefale en prøvetur med denne gledessprederen!