Test av Hyundai i30N Performance (feb 2018)

Noen biler gir deg bare helt enorm kjøreglede, i30N er en av dem!

Dato 02.02.2018 @ 14:48

Hyundai i30N er på en måte ganske langt unna en i30, men samtidig ikke så langt unna. En slags rallybil/kompakt familiebil crossover.

Kan man definere en bil med 275hk som en sportsbil?
Mulig noen er sterkt uenig med meg når jeg nå har gjort det, men vil tro de fleste av de som eventuelt kritiserer meg for den beslutningen ikke har kjørt denne bilen selv.
Har man kjørt en vanlig i30 vil man nok oppleve at dette er noe ganske annet i forhold til kjørefølelse.
Noen vil sikkert argumentere at en bil som gjør 0-100 på 6,1 sekunder ikke kan defineres som en sportsbil, men det handler her litt mer om hvordan dette skjer.
Nå har jeg ikke kjørt mange rallybiler, men jeg har en mistanke om at de har en god del til felles med denne, rally er en bilsport, altså definerer jeg dette som en sportsbil.

Fjæringene er ikke så myke for å si det slik, selv ikke i «normalmodus», omtrent som en sportslig satt opp Mini, og du har ganske heftig kontakt med underlaget når fjæringene er i Sport+ modus. Bremsene, som du ser på bildet over, tar en del bedre enn bremser man er vant med fra ordinære biler, så man må behandle bremsepedalen noe mer forsiktig her.

De som virkelig har sansen for det å kjøre bil, der kontakt med underlaget og ekstremt veigrep er i fokus, de vil raskt få fram et stort glis i i30N.
De som har mest sansen for komfort, og det å gli ubemerket fra A til B, vil ikke ha særlig sans for den typen kjøreegenskaper i30N er utrolig god på.

Jeg gliste ganske raskt, og fant ut at de mest sportslige egenskapene faktisk fikk vente til jeg var på litt svingete og kronglete vei, slik at jeg fikk mest mulig glede av dem. På kjedelig motorvei er normalmodus å foretrekke, for engasjerende kjøreegenskaper er en tanke slitsomme i lengden når veien ikke innbyr til aktiv kjøring.

Sportssetene har særdeles god sidestøtte, og mulighet for å trekke ut litt ekstra lårstøtte uten at dette kommer i veien på noe vis for aktive føtter som skal veksle mellom de ulike pedalene, som man jo gjør i en bil med manuelt gir når man kjører litt aktivt. Setene opplevdes noe faste, så hvordan de er på en tur til Oslo er jeg litt usikker på, men myke seter i en slik bil hadde bare blitt veldig feil.

En i30N får du bare fullt utstyrt, og da er el-seter med minne inkludert i utstyret, det er det ikke alle «rallybiler» som kan skilte med.
Det eneste som er tilvalg på denne bilen er lakken (om du vil ha standardfarge, eller om du vil betale for metallic lakk) og soltak, det kan du velge i tillegg. I sterk kontrast til de fleste konkurrenter på markedet der du fort må opp i 100 000 for «nødvendig ekstrautstyr».

Nå har jeg kjørt litt Hyundai, spesielt IONIQ i diverse versjoner, dermed finner jeg meg fort til rette i en i30N. Selv om du ikke har kjørt mye Hyundai er det ikke kronglete å finne fram her. Knapper er lette å forstå seg på. Menyer på infotainmentskjermen likeså.

Rattet var svært godt å holde i, en meget god blanding av fasthet og mykhet, og tykkelse. De som er noe observante vil se et par ekstra knapper på rattet her.
Til venstre har du drive mode, der du kan velge «normal» når du kjører på motorvei og andre kjedelige veistrekninger. Til høyre har du racingknappen, der du aktiverer de innstillinger du har gjort på motor, chassi med mer.

G-kraft måler er det ikke ofte jeg tester biler som har, man skal kjøre i ganske gufne svinger for at det skal bli noe veldig med G, men moro var det!

Et slikt skjermbilde i infotainmentskjermen er heller ikke helt dagligdags, med måling av turbotrykket, momentet og antall hk, samt tidtaker og G-kraft måler.

Du kan stille inn en del forskjellig på drivverk, mystisk nok satte jeg det meste på Sport eller Sport+

På chassis har du også en del innstillingsmuligheter. Turte ikke helt å velge Sport+ på stabilitetsprogrammet, for det var litt rester fra gårsdagens underkjølte regn – altså is – her og der. Ville jo ikke av veien med denne bilen.

Presis manuell kasse, der man faktisk måtte ta i litt for å få den i sjette gir, men det kan jo være at det ikke gjelder for alle i30N altså.
Kula lå veldig godt i hånda, kult utformet og gode materialer. Rattvarmeknappen er med på venstre side av girspaken.

Jeg ble noe overrasket over å få plass til hodet her inne i baksetet, men det fikk jeg. Knærne var det litt mer strevsomt å få plass til. Der er jeg nok avhengig av å ha en kort person foran meg. Men nå sitter jeg ikke frivillig i baksetet på en i30N, her ville jeg nok argumentert lenge og vel om det var diskusjon om hvem som skulle kjøre. Yttersetene bak har ISOFIX, så dette kan være en familiracer.

En kompakt bil har sjelden noe særlig bagasjeplass, så lurte litt på hva jeg ville finne da jeg åpnet bakluka.

Der fant jeg ganske god plass, 395 liter er virkelig ikke galt. Den sorte stanga du ser inni der er en slags «roll-cage-forsterkning».
Skulle du kjøre tulling og velte utfor veien er det jo praktisk om du overlever, men det er nok å anbefale å ta det hakket mer piano på veien, så du slipper å teste akkurat den sikkerhetsdetaljen.

Når du kjører og ser skiltet «fare, svingete vei», så blir du i denne bilen ekstra glad, for svinger er noe av det morsomste med denne bilen. Den sitter som klistret til veien, noe som gjør svinger moro! Man blir bare litt trist når fartsgrensen går ned til 60 eller lavere.

Hva koster en bil med «alt utstyr» som har 275 hk i Norge? Det er klart at med avgifter på nesten 200 000 så blir den ikke billig, men jeg synes ikke at prisen på kr 510 900 er så gal. Metallic lakk kan du få for 5 000 og panorama soltak for 10 000.
Du kan lese mer om bilen på Hyundai sine nettsider.

Røinaas på Fiskåtangen i Kristiansand har blitt en del av den nye store kjeden av forhandlere som nå kaller seg for Mobile.

Man står nok sterkere i forhandlinger med bilimportører, deleleverandører med mer når man samler seg i en kjede.
Så vil tiden vise om forskjellene blir store for deg som er bilkunde.

Jeg synes ihvertfall det er stilig at Mobile Fiskåtangen har tatt inn en Hyundai i30N slik at de som er litt småautofile på Sørlandet kan få seg en skikkelig bilopplevelse, og kanskje også en hverdag med mange glis?

Kan helt klart anbefale en prøvekjøring, det var veldig moro!

Takk til Mobile Fiskåtangen for opplevelsen!