Jeg mener Seat Mii Electric er en helt genial liten bil til hverdagskjøring, og ettersom rekkevidden i følge WLTP-målenormen ligger på inntil 259km og omlag 200km i praktisk bruk når det ikke er så varmt ute, så trenger du ikke lade den så alt for ofte heller.
I trange og smale bygater er den så smidig at den blir direkte morsom å kjøre!
83 elektriske hestekrefter kan høres lite ut, men på en liten og lett bil så kjennes det kvikt med 212NM trekkraft, men det tar litt tid å få bilen opp i 100 km/t altså, selv om den er kvikk i byen.
Den kan også kjøres langt, og komforten er ikke så gal som man kanskje skulle tro, men ladehastigheten er så lav at langturer ikke er noe jeg vil anbefale dem som synes en times ladepause er mye.
25% til 85% tok over en time med lading, og vi testa på IONITY, så hastigheten på laderen var sånn sett ikke problemet her.
Ladekurven over her viser at det tar litt vel mye tid å få dytta strøm inn på batteriene, og denne ladekurven har bare med den første halvtimen av ladingen, for hastigheten synker og synker etter toppfarten på 28kW.
Dette er ene og alene grunnen til at jeg vil påstå at de 3 små elbilene fra VAG-konsernet ikke er optimale for langturer.
De mest ihuga entusiastene for små elbiler kommer sikkert til å dra disse her på langtur, og da kan nok IONITY eller Cirkle K som tar betalt per kWt som er ladet vise seg å være gunstig kontra å stå en time å lade hos noen som krever minuttpris.
Det tok altså over en time å få ladet fra 25% til 85% – og som det kanskje er mulig å tolke ut fra bilet var jeg vel begrenset overbegeistret over ladehastigheten som mot slutten her var nede i relativt kleine 9kW.
Fra Ringdalskogen litt før Larvik der jeg ladet, og hjem til Grimstad er det 151 kilometer, og med 85% på tanken holdt det etter min mening akkurat, mens andre vil si at det holdt med god margin.
Det ble ihvertfall kaldt da strømmen kom ned på rødmerkinga på høyre side her, og varmeapparatet slo seg av… godt med varme klær i kulda da!
Men etter en natt i hjemmeladeren var batteriet full-ladet igjen.
I videoklippet over får du bli med på denne elbilens styrke, nemlig trange bygater, og en liten forbrukstest, og litt om denne ladingen som er beskrevet over her.
I vår testløype som vi også kjørte med Audi e-Tron 50 0g 55 brukte vesle Seat Mii Electric 13,9 kWt/100km – og det er jo et ganske hyggelig forbruk. Seat oppgir selv et forbruk mellom 14,4-14,9 kWt/100km.
Foto: SB Automotive
Ettersom Seat Mii Electric var på Sørlandsbesøk, så fiksa vi et lite søskentreff, så vi kunne få sett litt på likheter og forskjeller på disse tre ganske like søsknene fra VAG.
Fra venstre: VW e-UP! Range, Seat Mii Electric og Skoda Citigo-e iV.
Foto: SB Automotive
Det er ikke bare grillen foran og logoen som er litt ulik mellom de tre søsknene, men lysdesignet er også ulikt, både på hovedlykter og på tåkelyset.
Foto: SB Automotive
Bakpå bilene er også lyktdesignet ulikt i tillegg til logoen og bilenes navn.
Foto: SB Automotive
Her ser du førermiljøet i Seat Mii Electric, som er den rimeligste av søsknene, og inne i bilen merker man det på at rattet ikke har fått noen knapper.
Foto: SB Automotive
Går man opp et lite hakk på prisen og over på Skoda Citigo-e iV så ser man at det har dukket opp litt knapper på rattets venstre side.
Foto: SB Automotive
VW e-UP! Range er den som kan bli dyrest, og her kan rattet ha knapper på både venstre og høyre side, og man kan få verdens søteste ryggekamera som vises i den noe gammeldagse radioen alle har.
Seat Mii Electric starter på 179 900, og da heter den Basic. Går man opp til 189 900 får man Launch Edition med alt av utstyr inkludert.
Seat bestilles på nett, også får man bilen levert hjem til seg, og ettersom det er samme deler og utstyr som på Skoda og VW er det ikke komplisert med service og slikt.
Forsetene kan justeres fram og tilbake, opp og ned, og man kan justere ryggens vinkel. På turen fra Oslo til Grimstad gav setene helt fin komfort, så det skal ikke stå på setene om man tar en langtur med bilen eller ikke.
Også er det noe moro med enkle biler, når man finner ut at den har cruisekontroll, og man må tenke tilbake til dengang man var mye yngre for å betjene radioen og andre funksjoner. Det er enkelt, men ærlig og moro!
I baksetet er det 2 plasser med ISOFIX, og nei, jeg gikk ikke baki her for å se om jeg fikk plass, selv om det kunne blitt en artig podcast av det.
Bagasjerommet er faktisk på hele 250 liter, og det skulle man kanskje ikke tro når man ser bilen utenpå, men dybden gjør at man får plass til en god del baki her.
Så kan man jo legge ned baksetet som er delt 40/60, og da kan man få hele 923 liter med plass baki vesle Seat Mii Electric.
Jeg må komme med en innrømmelse, for jeg har jo sett disse små boksene fra VW på veiene før, og tenkt med meg selv:
Huff, stakkars de som må kjøre den!
Så jeg gledet meg ikke akkurat til å skulle kjøre rundt i lille Seat Mii Electric i en uke… men så feil kan man altså ta.
Jeg måtte rett og slett ta meg i å tenke opptil flere ganger at: «Denne var kul!» og det skjedde aller oftest under kjøring i byen.
Jeg gledet meg derimot ikke til en time med lading på Kjerlingland på vei tilbake til Oslo, så jeg ville nok ikke reist mye på langtur med denne bilen selv.
Takk for lånet av Seat Mii Electric Seat Norge!!