I senere år har bilprodusenter endret bilen din fra et produkt du ei-er og kontrollerer, til ett du bare bruker og lisensierer, ganske likt som programvare. Mekanismene for dette er skjult mellom sidevis av vilkår og betingelser.
Bortsett fra implikasjonene av hva «eierskap» egentlig betyr, er det en frykt for at steds- og personlige data samlet inn av bilen din krenker personvernet ditt ettersom de uunngåelig overføres til bil-produsenten og selges til tredjeparter. Dette likner praksisen til te-leleverandører, som i noen av de verste eksemplene har satt folk i farlige situasjoner ved å selge stedsdataene deres til forfølgere.
Har leiebilen din spionvare?
Leiebilselskaper var blant de første til å gripe muligheten til å spo-re kundene sine ved å bruke den lett tilgjengelige overvåknings-teknologien. Dette ble delvis drevet at deres interesse i å introdu-sere nye avgifter, redusere forsikringskostnader, håndheve kon-traktsbegrensninger, bekjempe tyveri og samle inn data om kun-denes atferd.
Hertz gikk så langt som å installere mikrofoner og kameraer i bi-lene sine, selv om selskapet senere insisterte på at de aldri ble slått på. Leiebilselskaper som bøtela kundene sine for fartsover-tredelser (med betalinger som gikk til selskapet, ikke til de lokale myndighetene) ble funnet å være i strid med loven.
Når du leier en bil, har du kanskje noen valg mellom ulike leiebil-selskaper og deres politikk vedrørende overvåkning. Men til syv-ende og sist er det selskapet som eier kjøretøyet, og kan installere overvåkningsverktøy som de vil.
Noen av disse verktøyene kan også gå utover enkel spionering, som å låse bilen din om du tar den ut av en bestemt sone eller as-faltert vei. Leietakeren kan så måtte betale en bot for å få tilgang-en tilbake.
Biler som er leaset eller finansiert kan også være underlagt avta-ler som lar bilprodusenter eller leasing-bedrifter samle inn de pri-vate dataene dine. Mercedes-Benz ble tatt i å dele disse dataene med namsmannen i tilfeller der sjåføren havnet bakpå med beta-lingene.
Den nye normalen
Nesten alle moderne luksusbiler er tilkoblet internett og har en form for stedssporingsenhet installert, enten basert på GPS eller det til-svarende russiske Glonass. Bilen sporer plasseringen passivt, selv om noen aktivt sender det til eksterne servere når en mobil internettilkobling er tilgjengelig.
Disse systemene kan brukes til å redde liv, for eksempel ved ulykker, men kan også la myndighetene og kriminelle spore deg i sanntid når de måtte ønske det. Dataene kan i det minste fås fra bilen din ved å bruke on-board diagnostics (OBD) -systemer, som har blitt obligatorisk for de fleste biler som selges i de fleste land siden tidlig på 2000-tallet.
Ledere i Ford har skrytt offentlig om muligheten deres til å vite hvor hver enkelt av bilene er til enhver tid for å oppdage brudd på trafikkreglene, som for eksempel fartsovertredelser. Noen biler har til og med kameraer rettet mot sjåføren til enhver tid for å oppdage om sjåføren sover.
Mange av disse funksjonene vil gjøre kjøringen tryggere. Men når en bils programvare blir den mest verdifulle immaterielle verdien i en bil, forblir systemene veldig lukket, noe som forhindrer forbru-kerne i å bekrefte mekanismene som kontroller tilgang til kame-raer og sensorer.
Forbrukerne må i stedet stole på at produsenten og myndighetene respekter personvernet deres og følger loven når de får tilgang til sensitiv informasjon. Dette er ikke akseptabelt.
Tips for smart-biler:
Hvordan stoppe bilen din i å spionere på deg
Mens folk liker å kjøpe smartovervåket elektronikk, viser også undersøkelser at de bryr seg om personvern. Forbrukere må være på vakt for farene ved smart-biler og kreve å bli informert om bi-lens evner og datapolitikk.
Å kjøpe en eldre bruktbil uten internettilkobling og kameraer er også alltid et alternativ.
Til slutt vil vi enten se at bilprodusentene blir mer åpne om hva de gjør eller opptjener tilliten vår på andre måter.
Vi vil kanskje se biler utvikle seg på samme måte som telefoner, der operativsystemer i åpen kildekode, som Android, konkurrerer med lukkede kildekoder, som Apple iOS. Android-brukere kan in-stallere operativsystemet selv, mens Apple-brukere stoler på at produsenten respekterer personvernet deres.
I begge tilfeller tar brukere ofte valget mellom å gå for drakoniske overvåkningsregimer og å beskytte den personlige informasjonen sin.