Langtest av Volvo V90 T8 Inscription (feb 2019)

Jeg skulle også snakke en time med Thomas Ingenlath, CEO i Polestar, og han er en av de tre i designtrioen som står bak forvandlingen av Volvo.
De to andre er Robin Page og Maximilian Missoni.
Designstudien for S90 og V90 er samme som for Polestar 1, nemlig Volvo Concept Coupe, som igjen er inspirert av Volvo P1800.
Man kan se at designerne har valgt et mer inkluderende design for Volvoen, kontra det mer ekskluderende/eksklusive for Polestar 1 som kun passer for noen få på grunn av lite bakseteplass, nesten ingen bagasjeplass, en ekstrem performance og en litt høy pris.

Akkurat denne P1800 har vært Sir Roger Moore sin privatbil, et lurt markedsføringsopplegg fra Volvo, ettersom han brukte den som Helgenen.

Den og flere andre P1800 står utstilt i Volvo Museum, som er 10 minutter unna Polestar sitt hovedkvarter i Gøteborg.
Dersom du er glad i bilhistorie, Volvo Ocean race, design, eller bare Volvo, så er det et museum man bør få besøkt!

Noen kan muligens så mye om V90 at de undrer seg litt over om ikke denne har noe litt ekstra styling, og det stemmer, den har ekstra styling med kromdekor. 19″ vinterhjul har den også. Store felger er lekre, men man får noe mer lyd fra hjulene med store felger. Sånn sett er det jo en fordel med vinterdekk som ikke har så lav profil, og mykere gummiblanding.

Jeg har testet Volvo V90 T8 før, men det var bare en liten time, og da blir man ikke skikkelig kjent med bilen, derfor var det på høy tid å få noen dager med denne store og linjelekre stasjonsvogna fra Volvo.

Når jeg får prøve en bil i flere dager, så sitter jeg igjen med flere inntrykk, og de har en tendens til å skalere seg, og det som står igjen aller sterkest er den gode komforten.
Da tenker jeg på stoler, lite bråk, kjørefølelsen, gode materialer å ta på. Dette er noe man setter ekstra stor pris på når man kjører Oslo-Gøteborg en dag, og Gøteborg-Grimstad neste dag.

Litt vittig å overnatte i Arendal i Gøteborg når man kommer fra Grimstad, men det lignet ikke så veldig på Sørlandets Arendal akkurat.
Her var området sterkt preget av mye industriell virksomhet!

Da jeg testet bilen en kort tur var det akselerasjonen, og kreftene som man får når man kobinerer en 320hk bensinmotor med en 87hk elektrisk motor (system hk på 407) som jeg merket meg aller mest. Det er ikke noe man glemmer på langtur, men en glede man ikke opplever like mye av som komforten bilen gir. Det er likevel ekstra deilig å vite at man har et overskudd av krefter til forbikjøring og akselerasjon, de gangene det behøves.

Hvordan været er spiller liten rolle når man lukker seg inn i en lukseriøs verden av skinn, tre og metall, da kan det regne og blåse så mye det vil.

Det som ikke er så moro er når E18 har opplevd mye snø før regnet kommer, og det dannes små sjøer i veibanen fordi alle naturlige dreneringsveier er dekket med oppmåket snø og is. Akkurat det tror jeg ikke er så veldig moro i noen bil egentlig.
Da var det jo deilig å kunne nyte godlyden fra Bowers & Wilkinsanlegget med 19 høyttalere i denne testbilen, når man først måtte bruke litt redusert fart og mer tid på turen.
Jeg har forståelse for at mange dropper dette valget fra ekstrautstyrslisten, for nesten 30 000 er jo en del penger, men du verden så deilig da!

Min erfaring med det å kjøre ladbar hybrid er at forbruket er noe høyt på motorvei i 100-110, da snakker vi fort over 0,85 liter på mila på «tomt batteri». (batteriet er aldri helt tomt, men bidrar svært lite i slike hastigheter til redusert forbruk). Går det litt mer opp og ned i fart på 60-80 merker man mer til regenerering og nytten av hybridsystemet, som ofte slår inn, og får forbruket på «tomt batteri» ned på 0,7 liter på mila.

Det optimale kjøremønster for en ladbar hybrid er at den lades hjemme over natta, kjører litt over en mil til jobb, og litt kjøring til aktiviteter og butikker, og en langtur eller to i måneden.
Da ender man fort opp med å kjøre mest elektrisk, og trenger svært sjelden å fylle noe bensin. Med lademulighet på jobb kan jo jobben være lenger hjemmefra uten at dette regnestykket slår feil.

Svært gode seter, der man har alle innstillingsmuligheter på sitteputens lengde og vinkel, justering av sideklemming, massasje, ventilasjon og varme. Ikke standardutstyr, men du verden så deilig på langtur! Aktiv Four-C Chassis med luftfjæring bak er også med fra listen over ekstrautstyr på denne bilen, og er nok ikke noen ulempe på langtur det heller.

Det er pent, solid, gode materialer. Godt å se på og godt å ta på. Høyttalerelementene fra B&W går inn som lekre designelementer, og bidrar sånn sett ikke bare til god lyd i bilen.

Sportsratt med rattvarme, det er igrunnen veldig deilig! Hansker blir overflødige i bilen selv på vinteren, men de er jo kjekke å ha med når man skal ut av bilen naturligvis.

Når jeg får oppleve linjer og materialvalg som her, ja da blir jeg glad, rett og slett, og det er jo ikke det verste man kan bli i noe som man kanskje skal bruke hver dag?

Før man tror at denne bilen har jeg skrevet kontrakt på, så er det jo som alltid noe jeg ikke elsker over alt på jord med den.

Når man vrir på startbryteren og starter opp bilen hører man ingen ting, men det foregår en liten kontroll/sjekkliste på bilens systemer i instrumentpanelet. Så må man dra girspaken 2 ganger bakover for å komme i drive. Og så kan du kjøre. Det er ikke akkurat kjapt, om du for eksempel skal av en ferge og plutselig oppdager at bilen foran deg har begynt å bevege på seg. joda, litt selvopplevd, og joda jeg kunne startet bilen tidligere, men den litt tidkrevende oppstartsprosedyren var ikke noe jeg var veldig happy for sånn generelt.

Koppholderne er litt grunne for flasker, som da må ha korken godt på, for i svinger så lener de seg litt etter hvor G-kreftene drar dem. Jeg hadde korken godt på altså, for har jo opplevd dette lenge før jeg har rukket å få korken av.

Ladeplate til mobilen? Nei, ikke hos Volvo, ikke enda ihvertfall. Greit med USB-tilkoblinger altså, men likevel noe jeg savner litt ettersom jeg synes ladeplate er mer komfortabelt å bruke enn USB-ledninger.

Girspak i krystall, kanskje ikke favoritten til de som fryser mye på fingrene, for krystall er jo noe kjølig, men jeg digger det!

Da jeg testet V90 på kort tur var jeg veldig irritert på de små knappene man får om man sveiper til venstre på skjermbildet som vises på bildet over her.
Men det meste av det som befinner seg i området med små knapper er jo ikke noe du trenger å justere på når du har gjort det første gang, dermed opplevde jeg nå at det mest sentrale egentlig er samlet på hovedskjermbildet, med store felter som er lette å treffe på.

Når det er sagt, så vil nok dette brukergrensesnittet bli oppdatert etterhvert til mer talestyrte løsninger, for når adresse skal inn i navigasjonen, så er det litt for smått og kronglete med dagens løsning synes jeg. Heller ikke direkte overbegeistret over brukergrensesnittet for radioen.

Mitt favorittratt fra Volvo er sportsrattet, her er det ingen R i bunnen av nedre åpning for det er naturlig nok forbeholdt R-design modellene, men jeg setter pris på at man kan få valgt sportsrattet også til andre modeller.

Jeg må si at jeg trivdes meget godt i dette førermiljøet på langtur, og det blir jo bare enda bedre når bilen har så bra med krefter og komfort, da har jeg det særdeles bra i bil!

Baksetene passer aller best for 2, slik det ofte er med stasjonsvogner. Midtsetet har ikke like behagelig utformet rygg eller sete som yttersetene, og det er en relativt solid gulvklump å forholde seg til. Yttersetene er svært komfortable, men jeg satt der kun i kort tid for å utforske og ta bilder.

Jeg har god plass til knærne mine når forsetet er stilt inn på meg selv, og det opplever jeg ikke i alle biler.

For den som er litt lang (jeg er 184cm lang, sånn omtrentlig) blir knevinkelen ikke helt optimal i baksetet, man sitter på en måte litt lavt, så baksetet passer nok bedre for de litt lavere.

Hodeplass har jeg også bra med baki her. Om man ikke velger panorama soltak, så får man ikke like lavt tak som det kan se ut som på kantene rundt soltaket altså, da kommer alt tak noe lenger opp. Sånn sett kan man si at soltaket tar noe plass i høyden i «kantene».

Legg også merke til fester i taket til bagasjenett/sikring. Det er noe man bør se etter når man velger bil! Sentral sikkerhet!

De som sitter bak i en Volvo må dele på en 12v plugg, ikke noe USB å se her. Setevarme til yttersetene kan man også få slik som her i testbilen.

Ettersom jeg var innom Sverige så fant jeg på min egen variant av bananboks-testen til TeslaBjørn, men jeg fylte ikke akkurat opp de 560 literne med bagasjeplass, men man ser jo litt hva man kan få plass til baki her. Luka du ser i gulvet kan vippes opp, og fungere som holder for handleposer, slik at de slipper å seile rundt i bagasjerommet om du skal kjøre på veldig svingete vei.

Likte den elektriske bagasjeromsskjuleren, vet ikke hvor mange ganger jeg har glemt å legge ned den manuelle i den gamle Saaben vi har. Men det er vel kanskje bare jeg som glemmer sånt?

Hva koster en V90 T8 Inscription?

Startprisen er nå 737 900, men du må regne med at det er mye som frister fra listen over ekstra utstyr.
På testbilen var det brukt over 226 000 fra listen over ekstra utstyr, og da blir jo dette såpass dyr bil at det kanskje blir for dyrt for en del?

Ladeluken er fremme på venstre siden, og jeg vet ikke alle er like begeistret for en slik plassering om man er på hurtiglader.
En V90 T8 lades helst hjemme, og der kan man nok få til en grei løsning for ladingen uansett hvor ladeporten er.

Bensinluken er bak på bilens høyre side, og jeg som er vant med biler der man bare trykker på lokket for å åpne det, måtte gå ekstra turer inn i denne bilen for å trykke på knappen som lar deg åpne bensinluka. Den knappen befinner seg til venstre for rattet nå, har da lært av mine feil.

Takk til Volvo Cars Norge for lånet av Volvo V90 T8 Inscription, det var et særdeles trivelig bekjentskap!