Forskjellen mellom billån med sikkerhet og forbruksfinansiering

Blant de faktorene som spiller inn i avgjørelsen er lånets rentenivå, bilens alder, forsikringer og andelen egenkapital du kan stille med.

Her ser vi nærmere på hvilke regler som gjelder ved finansiering av kjøretøy, og hva du kan forvente å måtte betale. Det inkluderer en gjennomgang av de fordeler og ulemper som følger med hver finansieringstype.

Tradisjonell finansiering

Et tradisjonelt billån er fortsatt den foretrukne finansieringsmetoden blant de som skal kjøpe ny bil. Årsaken er relativt enkel, da et “sikret billån” har langt lavere rente enn et lån uten sikkerhet (forbrukslån).

Et billån med sikkerhet leveres typisk med renter ned mot 3-6%, avhengig av låntakerens kredittverdighet og hvor mye EK (egenkapital) du selv skyter inn.

For å motta den beste renten på billånet gjelder det å dekke mest mulig av kjøpesummen fra egen lomme. Her ser du hvilke priser som gjelder, i grove trekk:

• 35 % egenkapital eller mer gir deg best rente. (fra 3,0%)
• 20 til 35 % i egenkapital gir deg en middels god rente (fra 4,5%)
• Har du mindre enn 20% EK må du belage deg på å betale en rente opptil 8,0%.

Banken tar pant

Et ordinært billån innebærer at banken tar pant i bilen som sikkerhet for lånet. Dette kalles “salgspant” og gir banken rett til å selge bilen dersom lånet misligholdes. Av den grunn vil banken også kreve at du kjøper kaskoforsikring til bilen.

Det er i tillegg vanlig at bankens forsikringskrav varierer i henhold til hvor mye penger du ønsker å låne. Hos DNB har de for eksempel et krav om fullkasko dersom du låner over 100.000 kroner. For beløp under denne grensen behøver du kun å kjøpe delkasko for at forsikringen skal være gyldig.

Det er mulig å få inntil 10 års nedbetalingstid på et billån. De fleste bankene ønsker samtidig at billånet skal være nedbetalt før bilen er mellom 13 og 15 år gammel. Det siste er spesielt viktig å tenke på ved kjøp av bruktbil.

Fordelen med pantesikring

Et tradisjonelt billån vinner over forbrukslån når det kommer til kostnadsnivå. Ettersom banken tar salgspant i bilen vil denne typen lån alltid ha lavest rente sammenlignet med forbrukslån. Rentekostnaden vil som regel være nærmere 50% lavere med en slik løsning.

I teorien vil et forbrukslån la deg unnslippe kravet om fullkasko på bilen, og på den måten redusere forsikringskostnadene. Tenk deg likevel grundig om før du velger delkasko på grunn av den økonomiske risikoen som følger med.

Det er også viktig å tenke på at man ikke har lov til å kjøre bil på norske veier uten forsikring. Denne kostnaden kan derfor ikke brukes som et argument for å velge et lån uten sikkerhet.

Alternativet er forbruksfinansiering

Med et forbrukslån stilles det ingen krav om salgspant i kjøretøyet. Til gjengjeld vil rentene være en god del høyere. Tall publisert av Norges Bank viser at forbrukslån har en snittrente på ca. 14%. Renten på forbruksfinansiering kan ende opp med å være både høyere og lavere for deg som låntaker, da den avhenger av kredittverdigheten din.

Hvis du planlegger å betale bilen med forbruksfinansiering bør du hanke inn pristilbud fra flere banker samtidig. Det kan være betydelige summer å spare, kun ved å bruke noen ekstra minutter på å hente inn tilbud.

Et forbrukslån passer best til kjøp av eldre bruktbiler med lav verdi, noe vi skal se nærmere på i neste avsnitt.

Brukte kjøretøy

Bankene har et alderskrav som gjør det vanskelig å finansiere eldre biler med et sikret billån. Kjøper du for eksempel et kjøretøy som er 15 år gammelt vil tilnærmet ingen banker være villige til å finansiere bilen. I slike tilfeller kan forbrukslån være en løsning å vurdere.

Med et forbrukslån til kjøp av bil kan du få inntil 5 års nedbetalingstid. Banken vil heller ikke kreve at du skyter inn egenkapital.

Flere av de tradisjonelle bankene har begynt å tilby såkalte kaskofrie billån. Disse minner mye om tradisjonelle forbrukslån, med fem års nedbetalingstid og uten krav til sikkerhet. Renten på flere av disse lånene starter fra ca. 14%. Tidligere var den maksimale nedbetalingstiden satt til 15 år, men dette ble nylig strammet inn av Finanstilsynet.

Et “kaskofritt billån” er i realiteten akkurat det samme som å ta opp et vanlig forbrukslån. Det er kun ordlyden på lånet som får det til å høres mer attraktivt ut. Du kan sammenligne prisene på usikret finansiering hos www.billigeforbrukslån.no. Der ser du et omtrentlig anslag på hvilke priser som kreves av hver bank.

Leasing av bil er trendy

De siste årene har stadig flere nordmenn valgt å lease bilen sin fremfor å eie. I noen tilfeller vil en slik leasingavtale gi deg retten til å kjøpe bilen når leieperioden har utløpt. Det er vanlig at kontrakten strekker seg over 3 år, med en maks kjørelengde på 45.000 kilometer.

Mange velger også leasing i påvente av elbiler med bedre kapasitet. Årsaken er de høye drivstoffkostnadene forbundet med bensin og dieselbiler, pluss nye reguleringer og bompengekrav.

Leasingbiler må ikke forveksles med “leiebil”, som kun gjelder for kortere perioder. For leiebil er det vanlig med en maksgrense på 1-2 måneders leie, som du finner mer informasjon om hos leiebilguiden.no.

Det er også en voksende andel som verken kjøper, leier eller leaser bil. Dette gjelder først og fremst mennesker som bor i de store byene, der kollektivtilbudet er mer tilfredsstillende.

Rentekostnad på lån (eksempel): Lånesum 75 000 kr, nedbetaling 5 år, eff. rente. 14,84 prosent, lånekostnader: 33 449 kr. Totalbeløp for tilbakebetaling: 118 449 kr.