Foto: SB Automotive
Vi har lest om Polestar 2 og da Polestar Space åpnet i Oslo var vi der og hilste på Polestar 2, så man tenker jo litt «endelig» når man faktisk får sette seg bak rattet på Polestar 2 og kjøre den.
Ettersom bilen ble behørig presentert da vi besøkte åpningen av Polestar Space vil ikke denne saken handle mest om «bilens utseende og tekniske detaljer», men mer om farger vi før ikke har sett live, og hvordan den oppleves å kjøre.
Foto: SB Automotive
Vi fikk prøvekjøre en Polestar 2 i fargen Magnesium med Performance pack, noe som vil si at den har justerbare Öhlins dempere (22 ulike nivåer for fasthet), 20 tommer smidde alufelger, gylden ventilhette og gyldne bremsekalippere på Brembo bremsene, samt gyldne setebelter.
Foto: SB Automotive
Interiørfargen her er Slate, og materialet kalles for Weave-Tech. Tredetaljene er i sort ask.
Det finnes også en mørkere Weave-Tech variant som kalles Charcoal, og der er også tredetaljene i sort ask.
Utenfor Polestar Space var 5 biler linet opp da vi kom, klare til test, og for å kunne sammenligne litt bilfarger er det best å ha ca samme belysning på bildene.
Disse bilene er såkalt «pre preduction», som betyr at de er hakket før de bilene som kundene får utdelt, og det kan være enkelte tekniske løsninger som ikke er 100% på plass enda i dem. Vår testbil var snill i så måte, kun en melding om at girspaken trengte service som skal bli borte med en softwareoppgradering – noe som foregår «over the air».
Fremst i rekka sto en sort, Void som Polestar kaller den, og det er fargen som er «inkludert» i grunnprisen på kr 469 000.
Denne er også uten Performance Package, men med nappa skinn interiør og ventilerte forseter. Felgene er «oppgradert» fra 19» som følger med til 20» på denne pressebilen.
Bakom den sorte fant man en blå, eller Midnight som den heter. Jeg må innrømme at min hjerne koblet denne fargen med de lekre skinnsetene, helt klart på ønskelista!
Slik ser skinnsetene ut, nappaskinn som er perforert slik at man kan få avkjøling i setet på varme sommerdager.
De er også en anelse mykere å sitte i enn Weave-Tech setene, mest på grunn av materialforskjellen.
Så var det en grå, som kalles for Thunder av Polestar.
Så var det Magnesium som vi fikk teste, en ganske stilig farge det også.
Bakerst i rekka av testbiler sto det en hvit, som Polestar kaller for Snow. Det betyr at fargen som Polestar kaller Moon ikke var tilstede på pressekjøringen.
Etter litt informasjon fra Polestar bar det ut i Oslo sentrum, som ikke akkurat er laget for bilkjøring, men vi kom oss da ut på normal vei etterhvert.
Foto: SB Automotive
Öhlins dempere
I Performance Package er det blant annet med støtdempere fra Öhlins som kan justeres manuelt på toppen av hver demper. Noe kronglete å komme til justeringsmuligheten for bakdemperne, og de fleste bør ikke fikle med støtdempernes innstillinger på egenhånd med mindre du føler deg sikker og komfortabel med denslags.
Foto: SB Automotive
I vår testbil var demperne satt i et «standard oppsett», uten at vi fikk dybdeinformasjon om hvilken av de 22 posisjonene Polestar definerer som standard.
I praksis betyr det som regel at de da kan justeres både fastere og mykere.
I Broom sin testbil var demperne visstnok stilt inn fastere enn standard innstilling.
Foto: SB Automotive
Vår konklusjon var at vi trivdes godt med komforten demperne fra Öhlins leverte, og de kule Brembo bremsene og setebeltene og ventilhettene og de smidde felgene var i sum så kult at vi ville hatt Performance Pack på vår Polestar 2.
I videoklippet her så nevnes demperne opp til flere ganger, og noe av forhistorien er at Broom Benny flere ganger i sin video syntes fjæringene var nærmest «for faste». Ettersom deres dempere var fastere innstilt er det jo ikke urimelig at vi kom til ulik konklusjon på dette punktet.
Vi har ikke brukt annen mikrofon enn den som er innebygget i Osmo Action kameraet, dermed kan nok omgivelsene høres noe overdrevne ut lydmessig.
Foto: SB Automotive
Er en Polestar 2 med Performance Package støyende?
Nei, det blir feil å si, men man kan høre at bilen har 20» felger og dekk med 40 i profil. Standard 19» felg/dekk har 45 i profil.
Vår definisjon av lyden i bilen er at den ikke er lydløs, og ikke på nivå med Audi e-Tron, men det er svært komfortabelt å føre en stille rolig samtale i denne bilen.
Vi har kjørt mange biler som bråker svært mye mer enn denne.
Foto: SB Automotive
Jeg tror aldri jeg har snakket norsk til en bil som faktisk skjønner hva jeg sier før i Polestar 2, der Google assistenten er svært god.
Jeg ble nærmest sjokkert over hvor lite interessert jeg var i å trykke på knapper på skjermen når jeg kunne be om det meste fra Google assistenten.
Når det er sagt så er skjermen svært brukervennlig, litt som en stor telefon.
Apple CarPlay har man null og niks behov for, men dersom nok kunder krever Apple CarPlay så dukker det opp i en «over the air» oppdatering på nyåret.
Foto: SB Automotive
Klimaanlegget har flere nivåer for «auto» – så man må inn og justere litt innimellom på hvor mye «vind» det skal være i bilen. For meg blir det ikke helt auto, men men.
Harman Kardon anlegget spiller bra, men det mangler litt på å nå helt opp til B&W anlegget man kan få bestilt til en del Volvoer og til Polestar 1.
Foto: SB Automotive
Du kan justere på regenerering, og her stopper bilen helt uten at du bruker bremsen, eller du kan slå av regenereringen dersom du er mer glad i å rulle. Du kan justere hvordan styringen skal oppføre seg, og du kan slå av ESP for å få mer sportslige egenskaper på glatta.
Jeg har kjørt mye elbil, men det er få som kan måle seg i kjørefølelse med Polestar 2, den eneste måtte isåfall være Porsche Taycan.
Da må det presiseres at kjørefølelse er LANGT mer enn akselerasjon! Polestar 2 går fra 0-100 km/t på litt under 5 sekunder, og det er det flere elbiler som kan slå.
Evnen til å levere komfortabel kjøring sammen med mye krefter er det ikke alle elbiler forunt å få til.
Den som ikke trives med kjørefølelsen i en Polestar 2 må ha noen ganske spesielle og underlige krav til elbilen sin.
Foto: SB Automotive
Girspaken er bare utrolig stilig designet, og man merker over alt i bilen at de som har designet den har hatt mange helhetlige og gode designtanker bakom det som er gjort. Dersom man kjører denne bilen uten å ane noe om den fra før, og så skal gjette pris, så tipper man nok nærmere kr 600 000 enn kr 469 000.
Selv om man ikke nødvendigvis opplever noen overflod av luksus gir det gode designet, og den gode funksjonalitet og kjøreopplevelsen inntrykk av en bil som koster langt mer enn det Polestar 2 faktisk gjør.
Ett eksempel på funksjonalitet:
Du tar i dørhåndtaket og åpner døren som da har låst seg opp, setter deg inn, trykker på bremsepedalen og setter giret i D, og kjører i vei etter at du har tatt på deg sikkerhetsbeltet. Kan Polestar her ha lært av Tesla mon tro? Ikke så dumt å plukke med seg det som er genialt fra andre bilprodusenter.
Før noen ramler av stolen av alle lovord, og tenker at jeg har ramla helt vekk fra alt som heter balansert informasjon om bilen, det er også noe jeg ville gjort annerledes.
Jeg klarer ikke helt å forstå det geniale med å ha en koppholder under armlenet – her kunne man tenkt ut noe litt mer genialt.
Det er litt dårlig utsikt ut av bakspeilet. (vist fram i videoklippet)
Rattet skulle jeg gjerne kunnet trekke ut omlag 1 til 1,5 cm lenger enn det som er mulig i dag. (vist fram i videoklippet)
Jeg har lysømfintlige øyne, og liker godt glasstak, men jeg liker også godt å kunne «trekke for» – joda, UV-filmen i taket hjelper nok sikkert både mot varme og UV-stråler den, men jeg ville nok gitt folk muligheten til å trekke for.
Bakseteplassen er ikke optimal dersom det er store folk som skal sitte der. Jeg er 184cm og stor, og får ikke nok hodeplass der bak. (vist fram i videoklippet)
Støtdemperne fra Öhlins er meget vakre i sitt skap i Polestar Space, men det er kanskje litt «kronglete» å få justert på dem dersom behovet melder seg?
Bak bør man for eksempel jekke opp bilen for å komme til «skruknotten» som er under noen plastdeksler.
Min totalopplevelse er likevel i sterk overvekt positiv, og dersom folk prøvekjører Polestar 2, og synes størrelsen på bilen er passelig, altså ikke for liten, så våger jeg meg på å spå at svært mange av dem får VELDIG lyst til å kjøpe denne bilen. Jeg tror nok også at bilens design, og bilens «tall» har fristet mange til å legge inn en bestilling allerede.
Bilen kjøpes på nett, ikke i butikk. Polestar Space er kun laget for å få se på, ta på, oppleve og å få informasjon – ikke for å selge. Det finnes ingen i Polestar som får provisjonslønn. Her er det langsiktig merkevarebygging som gjelder, og troen på at når folk får oppleve et godt produkt, så får de lyst til å kjøpe det.
Det er mye vi ikke har fått testet på denne korte tiden, som for eksempel de heftige pixel lampene som klarer å blende ned lyset i forhold til 5 andre biler på veien i slengen. Med andre ord en avansert variant av det mange fra før er kjent med som LED-Matrix.
Vi har ikke testet bilens forbruk, men kan jo naturligvis fortelle om at vi på vår test-tur brukte 22,1 kWt/100km, og at totalt har testbilen blitt kjørt så hardt at forbruket har landet på 25,4 kWt/100km. Forbruk og ladehastighet (som skal kunne være opp til 150kW) må vi teste mer senere.
Vi har heller ikke fått testet om varmen i sensoren nedenfor Polestar stjerna smelter snøslaps raskt nok til at sensorer ikke slutter å virke på vinteren.
Hvor raskt den lader hjemme med kabelen i frunken har vi heller ikke testet. Vi testet heller ikke varseltrekanten som befinner seg under «gulvet» i frunken sammen med litt verktøy som vi heller ikke testet.
Foto: SB Automotive
Vi testet instillingsmulighetene på de elektriske setene med minnefunksjon, her kan sitteputens lengde og vinkel justeres, og komforten i setet er god, så her bør de fleste klare å finne en sitteposisjon som er ergonomisk og god.
Foto: SB Automotive
Fester for takstativ testet vi ikke, men de finner man når man åpner framdøra og bakdøra.
Hengerfestet som man kan dra med seg inntil 1500kg henger på testet vi heller ikke i denne omgang.
Foto: SB Automotive
Bagasjerommet har den praktiske «Volvo-platen» til småtterier, noe som var veldig praktisk da vi skulle teste aktiv kjøring på svingete vei, og hadde et par ryggsekker baki bagasjerommet. Skiluka er også på plass i baksetet, for de som ikke er så glade i ski på takstativ.
Det er plass under gulvet i bagasjerommet også, og man slipper å holde gulvet mens man legger saker og ting under der, eller henter saker og ting opp.
Det er ingen som bør påberope seg noen form for ekspertise om Polestar 2 etter et par tre timer bakom rattet på den, og det skal ikke vi på noen måte gjøre heller, men vi tok oss bryet med å være igjen til etter alt var over for å få testet Polestar 2 uten Performance Package.
En annen grunn for å teste den sorte bilen var jo at den også var den eneste med skinnseter, og ventilerte seter på varm dag var superdeilig! De kjøler skikkelig bra!
Eneste ulempen rent testmessig var at de hadde en annen dekktype på de 20» dekkene de hadde oppgradert den sorte testbilen med.
Det opplevdes mykere uten Öhlins demperne, men selv ville jeg nok valgt Performance Package.
Her ser man de smidde felgene på bilene med 20» hjul som hadde Performance Package.
Skinn som kombineres med lysere tre dro opp luksusfølelsen i Polestar 2 et svært solid hakk, så «min» Polestar 2 hadde blitt Midnight med skinn og Performance Package.
Jeg håper det er litt lov å misunne dem som har bestilt bil, det er bare å glede seg!
På en Q&A etter testkjøringen nevnte CEO Thomas Ingenlath at det til neste år vil dukke opp en mindre utstyrt og rimeligere innstegsmodell av Polestar 2, uten å gå noe mer inn på hvilket utstyr den ville «mangle». Mye utstyr i dagens Polestar 2 ble nevnt som grunn til at WLTP rekkevidden landet på 470 og ikke 500 som de jobbet for å få til.
Selv om Polestar eies 50% av Volvo, så kommer designet med tiden til å bevege seg mer og mer vekk fra Volvo.
Takk til Polestar for lånet, så gleder vi oss til å få teste Polestar 2 mer senere når det blir mulig!