En fremtid uten sjåfører? (nov 2018)

Gjesteinnlegg skrevet av: Bjørn Helge Hansen

Tidligere i år ble den første førerløse bussen testet i Norge, og det er ventet at slike busser vil bli et stadig vanligere syn i årene som kommer. Dette gjelder spesielt i de store byene, som for eksempel Oslo eller Stavanger. I tillegg er det er en utbredt oppfatning blant transportforskere at sjåfører, ja – selv privatbilister, før eller siden vil bli overflødige.

For den glade privatbilist, av den typen som liker det manuelle ved kjøringen, ser fremtiden altså litt mørk ut. Friheten, altså det å kunne styre kjerra selv, må sannsynligvis vike til fordel for en teknologi som har argumentene på sin side.

Tryggere trafikk?

Førerløs teknologi vil i stor grad utelukke menneskelige feil. En menneskelig sjåfør er jo fullstendig avhengig av motoriske og mentale ferdigheter, som for eksempel syn, reaksjonsevne, konsentrasjon, også videre. Som vi alle vet er dette ferdigheter som kan
svikte, av ulike grunner. Det kan være snakk om tretthet, distraksjoner, eller mer alvorlige ting, som for eksempel hjerteattakk. Med en førerløs teknologi er man ikke sårbar for menneskelige feil. Dette er kanskje det beste argumentet til fordel for teknologien.

Norsk trafikksikkerhet er muligens ganske god i utgangspunktet, men et tapt liv er et liv for mye. Hvis førerløs teknologi kan bidra til færre trafikkulykker er det ikke vanskelig å finne et jevnbyrdig motargument? De fleste vil nok anse bedre trafikksikkerhet som en viktigere faktor enn friheten til å kjøre bil på egenhånd.

Mange biler – et system?

Det finnes også mange tekniske argumenter som underbygger påstanden om at teknologien vil føre til bedre trafikksikkerhet. Blant annet kan to dataenheter – i hver sin bil – kommunisere med hverandre på en langt mer effektiv måte enn to par øyne. Samtidig er det også god grunn til å anta at trafikksituasjonen som helhet ville blitt utrolig mye bedre. Det er for eksempel langt lettere å unngå trafikkorker om trafikken som helhet dirigeres av dataprogrammer.

Hva med tekniske feil og hacking av systemer?

Enkelte argumenterer for svakhetene ved førerløs teknologi. Tekniske feil, sårbarheter i programmeringen, også videre. Hva om bilen akselererer uten at situasjonen skulle tilsi det? Hva om bilen foretar en uventet sving, rett inn i autovernet? Hva om bilens dataprogram kan bli fjernstyrt av ondsinnede personer? Skremmende scenarioer, men antagelig lite sannsynlige.

Antagelig vil kravene for godkjenning av teknologien være strenge, og basert på grundige undersøkelser. Feilmarginene vil måtte være forsvinnende små for at teknologien skal aksepteres. Førerløse biler vil etter alle solemerker gjennomtestes i en slik grad, at tekniske feil vil bli regnet som ekstremt usannsynlig.

Bare fremtiden vil vise

Kanskje er det slik, at om du er av typen som elsker manuell bilkjøring, må du oppsøke egne bilbaner i fremtiden? Transportforskerne er iallefall klare på at førerløs teknologi vil bli normen i tidene som kommer, men når – og i hvilken grad – det kan bare fremtiden selv vise.

Om forfatteren

Denne saken er skrevet av Bjørn Helge Hansen, daglig leder i Telemark Skilt. Han har alltid elsket kjøretøy, fra sin aller første moped, til biler, motorsykler og båter. Personlig håper han denne teknologien kan vente en liten stund, selv om han også ser fordelene.