Da Simon Robinson skulle fortelle oss om motorene i denne bilen, så fortalte han at de hadde jobbet en del med om man skulle kalle bilen en PHEV (plug-in hybrid electric vehicle), eller om man skulle kalle bilen for en elbil med rekkeviddeforlenger.
Motoren som gir bilen framdrift er en elektrisk motor, men batteripakken er liten for at bilen ikke skal «miste» noen av sine praktiske sider med tanke på nyttelast og innvendig plass, derfor har man en bensinmotor som kun er der for å generere elektrisitet til den elektriske motoren som driver bilen fremover.
Den noe avlange saken plassert under gulvet er batteripakken på 13,6 kWt, det kan du lade opp i løpet av 2,7 timer om du har en type-2 ladeboks hjemme med 16A sikring på. Med vanlig stikkontakt og 10A sikring snakker vi 4,3 timers ladetid.
Elektrisk rekkevidde er avhengig av kjøremønster, og i by får man opptil 50 km elektrisk rekkevidde, mens på motorvei/landevei snakker vi omlag 41km elektrisk rekkevidde.
Dermed fungerer denne bilen omtrent som en ladbar hybrid, fordi den elektriske rekkevidden ikke er lenger enn på en ladbar hybrid.
Denne bilen er ustyrt med en 1,0 liters EcoBoost bensinmotor på 120hk som genererer strøm til bilens elektriske motor som sørger for fremdriften, altså en rekkeviddeforlenger som gjør at du kommer deg over 50 mil før du må tanke.
Jeg gleder meg til å teste denne bilen i Norge etterhvert, for å bedre kunne teste rekkevidde elektrisk og forbruk når batteriet «går tomt». Det er ikke noe man rekker på en kort test som dette var.
Prisen på nye Tourneo Custom phev starter rett under 720 000, så selv om bilens grunnpris er høyere, så er avgiftene såpass mye lavere at denne blir en del billigere enn forrrige Tourneo Custom som bare hadde dieselmotor.
Her er baksetene satt opp til konferanse, men de kan også settes opp slik at alle ser i kjøreretningen.
Konferanseoppsett er ofte brukt av bedrifter som skal hente klienter og bruke tiden på veien til å starte praten og kanskje møtet også.
Da vi ble hentet på Arlanda flyplass tok jeg et bilde av hvordan det så ut med 3 voksne karer i baksetet.
Her ser man en kabinkoffert og en liten bag baki bilens bagasjerom med baksetet i bakerste posisjon.
Du har med andre ord god plass til bagasje i høyden, men i dybden snakker vi kabinkoffert. Bredden er såpass god at man lett kan stable mye bagasje baki her.
Og bagasjeplass er kanskje mest sentralt for denne bilens andre målgruppe, familier som vet at de må frakte litt mange mennesker innimellom, og som dermed trenger de 8 setene til folk i familien.
I videoklippet over her får du se bilen i litt levende bilder, noen av bildene i videoen over her er det Ford som har filmet, selv kjørte jeg mange ulike biler, og det var lite tid for meg til å filme bilen i fart selv.
Her kjøres vi fra flyplassen av en sjåfør, så jeg benyttet sjansen til å knipse litt av førermiljøet «i fart».
Det man finner ut når man selv inntar førersetet er at det er komfortabelt, og bilen føles mer som en stor bil enn som en varebil.
Da jeg kjørte Toyota Proace Verso Family for ikke så alt for lenge siden, så føltes den noe mer som en varebil i kjøreopplevelsen enn Ford Tourneo Connect gjør.
Førersetet er elektrisk justerbart, og det bør være mulig å finne en god sittestilling selv om seteputen ikke kan forlenges.
Det er ikke mangel på koppholdere og flaskeholdere her, det er også 2 koppholdere ved siden av giret.
Førermiljøet er fint, med et godt skinnratt, gode instrumenter. Ford sitt nye infotainmentsystem som de kaller SYNC3, og her var det både navigasjon og ryggekamera.
Noen av oss synes kanskje navigasjonsdamen varslet avkjøringer noe tidlig, så noe feil klarte vi å kjøre på vår vei, men vi kom da alltid på rett vei igjen.
Følger man nok med på det visuelle så skal det ikke egentlig være mulig å kjøre feil.
Under infotainmentskjermen er det et klimanlegg som jeg opplever som noe «manuelt» fordi jeg ikke kan si at jeg ønsker en bestemt temperatur, men må føle meg frem på graden av varme/kjøling.
Må si at dette er noe som undrer meg i en bil som dette, men det kan jo være at det ser annerledes ut på bilene som kommer til Norge i løpet av desember, for de bilene vi kjørte var registrert i Tyskland.
Et par koppholdere under «skjuleren» og plass til mobil eller annet bakom der igjen.
På girspaken ser du at det er en L nedenfor D for Drive, og L handler om doblet regenerering om du slipper opp gasspedalen.
Dermed kan man i stor grad kjøre bilen uten å aktivt bruke bremsepedalen, ved å justere på trykket på gasspedalen.
Ryggekameraet vil jeg definere som godt, med nyttige streker som gir fin informasjon.
Dette bildet tok jeg i en Ford Transit Custom mHEV, altså mildhybrid, men det meste er likt i infotainmentskjermen som på Tourneo Custom.
For de som skal frakte mange barn i barneseter er det jo greit å vite om at det er yttersetene på begge seterader som har ISOFIX.
Man kan også få Ford Transit Combi med 9 seter, altså med en 3-seter løsning foran. Der er det lagt mindre i å gi passasjerer og fører av bilen en personbilopplevelse som Tourneo Custom gir.
Ut fra det jeg rakk å observere i baksetet var det 4xUSB uttak til lading baki her, 2 på hver side av bilen.
Midtsetet på hver seterad kan legges ned, og da får yttersetene koppholdere i midtsetets nedfelte rygg.
Her er bare noen av bilene vi kunne velge mellom, der de blå er Tourneo Connect, mens de oransje er Transit Custom phev varebiler.
Varebilen skal jeg skrive om i en egen sak, for jeg testet flere varebiler i Stockholm.
Takk til Ford Motor Norge for at jeg fikk bli med til Stockholm og bli litt bedre kjent med Tourneo Connect!
disclaimer:
Vi fikk spandert reise, overnatting og mat i Stockholm av Ford.