Test av Toyota C-HR (jan 2017)

Solen skinner på Toyota for tiden, for med noen timers dieselforbud i Oslo endres folk sin oppfatning av hva slags type bil det er lurt å kjøpe. Selv om hybrid var populært før, blir det neppe mindre populært etter hendelsen i Oslo.

Toyota C-HR er en helt ny bil fra Toyota, i et segment de ikke før har vært representert. Noen har sikkert hørt om biler som Nissan Qashqai og Mazda CX3, og dette små-SUV markedet vil Toyota nå inn på med sin C-HR. Den kommer med 3 alternativ med tanke på motor/drivlinje. En 1,2 liters turbo bensin med manuelt gir og forhjulstrekk, samme motor med automat og firehjulstrekk, og en 1,8 liters hybrid med automat og forhjulstrekk.

Med bensinmotor starter prisen på 324 900, og med hybrid starter prisen på 315 900.
Prøv gjerne å bygge din egen C-HR på nettet, da får du prisen på akkurat den bilen du vil ha.

Første bil jeg testet var bensin/automat/awd i fargen «Earth Bronze» som kledde bilen godt. Designet på C-HR skiller seg helt klart ut på en parkeringsplass med biler som har kjedelig design, men jeg vil nok tro at designet kanskje ikke passer alle sånn helt med en gang. Selv får jeg av en eller annen grunn litt rallyvibber av designet, og synes det er litt tøft.

Kanskje det er de heftige buene over bakhjulene, og takspoileren som gir meg rallyvibber, jeg vet ikke sikkert, men de som er redde for at denne går skummelt farlig fort kan ta det helt med ro… 1,2 liters bensinmotor er IKKE farlig eller skummelt, ei heller 0-100 på ca 11 sekunder.
Designet kan gi inntrykk av at det ikke kan være plass til verken folk eller bagasje, og hvor har det blitt av dørhåndtaket til bakdøra?

Den er der! Litt uvanlig plassert for en Toyota, men en del andre bilfabrikanter har gjort noe lignende når det gjelder plassering av dørhåndtak for bakdøra… men om barn skal inn der bak, så må du ut av bilen og hjelpe dem inn… mulig barnefamilier ikke var tenkt som målgruppe? Eller kanskje designeren trumfet praktikeren?

Kanskje litt trangt å gå inn og komme ut av bilen, men når du først setter deg inn er det faktisk god benplass, selv til meg, noe jeg virkelig ikke forventet meg da jeg sto utenfor. Når det gjelder plass til hodet er det nok å anbefale at man er litt under 180 cm… da er det rikelig plass i høyden også… med andre ord noe knapt for meg på 184, men altså langt bedre enn jeg hadde regnet med.

Skulle du sitte bak, vil du kanskje ikke oppleve ustikten fra dette vinduet som spesielt god. Skulle det sitte barn bak er det usikkert om de ser stort der ute bortsett fra lille måltrost og tretoppene. Et offer for designet.

Forsetene var gode å sitte i, her i Supreme med Tech pakke, altså sportsseter i delskinn, med veldig kult quiltet stoff. Fint at man kan jekke seg opp og ned. Jeg kom langt nok ned. Når det gjelder justering av ryggvinkel foretrekker jeg ratt fremfor spak, men det er kanskje en smakssak.
Aller best liker jeg el-seter med minnefunksjon, men det får du ikke til denne bilen.
Rattet var godt å holde i, og førerplassen var bedre enn det meste jeg har testet før hos Toyota.

Uvanlig stilig interiør legg merke til den langsgående fine listen i metall som går over infotainmentskjermen. Var litt spent på om den ville gi gjenskinn i frontruta eller ikke, men klarte ikke å se noe av det. Knappene under infotainmentskjermen som er snudd motsatt av knappene på rattet, men med samme design! Kult Toyota!! Men alt er ikke helt perfekt, ser nesten ut som om noen kom på… å nei, vi må ha sidespeil… ja ja, vi setter dem på… uten å snakke med designeren som var ansvarlig for innvendig flow… snodig kant ved sidespeilet innvendig spør du meg. Også i rattet, under airbagen, billigste billigplast, sukk, rett ved der du skal holde når du skal kjøre… der fingrene er… som da tar på plasten ganske ofte… Men totalt sett, utrolig mye bedre enn det meste jeg har sett før, og jeg vet jeg har gitt Toyota pepper for gamle knapper en del ganger.

Kanten på døra hender det at jeg hviler albuen på, men ikke i denne bilen, for den er for høyt oppe til det, og armlenet i døra var for lavt til å gi støtte. En liten detalj kanskje, men la merke til det.

Sjekk her! Den gamle stygge knappen for å justere speil er erstattet av en mye mer praktisk joystick i et design som passer bilen mye mer! Se også de kule diamantrutene i døra. Liker at Toyota hever seg på designfronten!

Knappen nede til høyre der fremme er en knapp man fort blir veldig glad i her i Norge! Joda, sola skinte, men det var kald vind når jeg skulle prøvekjøre, men her gikk hanskene av for å varme hendene på rattet… ahh… nytelse! Det er noe du savner når du ikke har det, altså er det nyttig!

Her er interiøret med motoren på i bensinbilen.

Her er interiøret i hybridbilen jeg testet noe senere samme dag. Ikke store forskjeller med andre ord.

Noen absurd observante lesere ser kanskje at hybridvarianten har en grønn liten bil med EV på nede til høyre under parkeringsvarsleren?
Noen sånn passelig observante ser kanskje at turtelleren i hybridversjonen ser litt anderledes ut.
Hybridversjonen har også en EV-knapp bakom automatgirspaken, som ikke synes på bildet… ellers er det altså små forskjeller utseendemessig.

Likevel tror jeg hybriden blir storselgeren, og AWD-versjonen kommer på en fin andreplass.

Joda, bagasjerom er det også, og plassen er ikke så gal den. Her lastet med 2×8 pk 1 1/2 liters flasker… og rigelig med plass rundt forbi baki der.
Denne kan med andre ord fungere fint som en familiebil, selv om den kanskje ikke ser sånn ut utenpå. 377 liter, men de er lette å utnytte.

Jeg tok AWD’en ut på tur først, og kunne relativt raskt kostatere at 0-100 på 11 sekunder ikke er noe du slenges bakover i forsetet av.
Men det fungerer greit. Da jeg virkelig testet bilen på svingete og humpete småveier ble jeg ganske så imponert over fjeringene bilen er utstyrt med. God kontakt med underlaget, men likevel komfortabelt. Det ble moro selv om ikke akselerasjonen var rå.

Bilen finnes i en del utstyrsversjoner; Active er utgangspunktet, så kommer Dynamic, Dynamic med Tech pakke, Supreme og Supreme med Tech pakke.
Velger du Supreme Tech så er listen over ekstrautstyr ganske kort, Skinnseter, JBL-anlegg og navigasjon. Så kan man legge til litt eksteriør pynt og slikt.
Dette er neppe bilen du velger om du skal trekke henger, men 1,2 liters bensin med manuelt gir skal kunne dra på 1300kg, hybriden stopper på 725kg.

Pent og vakkert ved sjøen, muligens det første man legger merke til, men så legger man merke til at det har spruta bra bakpå bilen der.
Den var nyvasket da jeg hentet den, og jeg hadde ikke kjørt den langt.
Fordel – lite skitt på bakruta.

Ulemper – du blir skitten hver gang du skal åpne bakluka, og ryggekamera blir neppe spesielt nyttig om det er fuktighet på veien, og det hender det jo at det er i dette landet. Når linsa er ren er kameraet ok det altså.

Da jeg kom hjem med hybriden på kvelden, og aftenssola lekte seg med bilens linjer, må jeg innrømme at jeg syntes designet var enda kulere enn da jeg først så den utenfor butikken. Det er et stykke motorvei mellom meg og Toyota Sør, og med et forbruk på rundt 0,58 tok jeg meg i å tenke på min Citroën Grand C4 Picasso som har et snittforbruk på 0,56 de siste 10 000 km med aller mest småkjøring. Da tenker jeg at i et langstrakt land som Norge, der mange ikke bor i Oslo, eller Bergen, eller Trondheim, så er det litt synd at dieselbilen skal svartmales. På distriktet er den jo mer drivstofføkonomisk enn hybriden her. Hybriden banker min Citroën i byen og på småkjøring, men på motorveien, der jeg oftest ferdes, blir det motsatt.

Jeg tar meg også i å tenke på Trondheim, der de vasker sine gater, og fikser svevestøvproblemet på den måten, istedenfor å forby dieselbilen.

Det som er helt sikkert er at det er store endringer på gang i bilparken i Norge, og hybrider er fornuftig for svært mange i dette landet, så prøv en du også!

Tusen takk til Toyota Sør for lånet av den ene C-HR etter den andre! Ta gjerne turen innom, de kan anbefales!

Andre som har testet Toyota C-HR:
Hegnar
Motor
Broom
DinSide
Bil og Motorbloggen