Test av Skoda Superb Scout – Full pakke (okt 2019)

For få år siden ville jeg ikke ha nølt med å kalle Skoda Superb Scout en ekte Norgesbil. Gjerrig og kraftig dieselmotor, meget god plass, firehjulstrekk og automatgir.

Dato 30.10.2019 @ 18:10

I dag nøler jeg litt, men ikke lenge. Tankene streifer så vidt innom noen hybridbiler, før tvilen er borte. Skodas nye høyreiste stasjonsvogn er en ekte Norgesbil. Og en lekker sådan. Bli med på høsttur.

Bil er ikke bare bil. Bil er lyd, bevegelse og følelse. Og bil er landskap. Når jeg tenker på en bil, og det gjør jeg merkelig ofte, ser jeg ofte for meg bilen i en sammenheng. Når veien snor seg innover i vakkert landskap, hvordan har jeg det da? Ikke bare når svingene kommer tett, og jeg velger en perfekt linje for mest mulig flyt og minst mulig krenging og rykk og napp for mine medpassasjerer, men også når tankene svever bort fra selve bilkjøringen og flyter av sted til reisens mål. Som for eksempel i høstferien, på vei innover en dal, over et fjell eller utover en fjordarm. For Superb Scout er en bil for flere. En familiebil, vennebil, turbil.

Superb i sitt rette element. Den skal frakte familien eller vennene til steder en forbinder med familie, ferie, avslapning. Det er bra når en kan se på bilen, smile litt og glede seg til neste tur.

Jeg gleder meg ofte til neste biltur. Da ser jeg for meg både bilen, menneskene jeg skal reise sammen med og landskapet vi skal ferdes i. Derfor synes jeg det passet å kjøre Superb i høstferieuka, på veier som ikke på langt nær er like påkostet som E18, og nettopp av den grunn er gøyere å kjøre på.

Underveis kan jeg ta en liten rast i veikanten, nyte både naturen og bilen og glede meg over at turen ennå ikke er over. Skoda Superb Scout kjører godt på asfaltert landevei også når cruise-kontrollen ikke kan stå på lenge av gangen. Den er både behagelig over telehiv og humper, og holder svingene godt selv når farten ikke er lav. Understellet kan justeres etter ønske, og setter en girspaken i S for sport, er det mang en mulighet til å trekke litt ekstra på smilebåndet for den som ønsker det. Bilen kan bjuda på om det trengs. Hovedinntrykket er likevel en trygg og stabil bil med nok av krefter og kjøreglede i hverdagen. Men det er på tur Scout virkelig skinner.

Bilen, veien og omgivelsene. Fra utsiden.

Bilen, veien og omgivelsene. Fra innsiden, skuende fremover over et ryddig og moderne instrumentpanel.

Bilen, veien og omgivelsene. Atter en gang fra innsiden, stirrende gjennom en anseelig mengde rom og ut gjennom bakvinduet, observerer jeg at ingen står i veien.

Og, ved behov, bilen atter atter fra innsiden, blikket fremover og bilen bakover, veien og omgivelsene sett fra baksiden (men ikke bakfra). Nå er jeg sikker på at ingen står i veien. I tillegg gir kameraet gode holdepunkter for sikker rygging når en ikke ser den nærmeste veien gjennom bakvinduet på grunn av vinkelen.

Bilens innside fra utsiden, til en forandring, og bakfra denne gangen. Enorm plass.

Og til slutt innsiden sett fra en annen vinkel, nemlig fra siden. Foran.

Og bak. Enorm plass, komfort, soliditet og en god del finesse. Innsiden av Skoda Superb Scout er et godt sted å være. Veldig bra, ingenting å utsette, til og med et sted man kan tilbringe flere timer, alene eller sammen med noen gode mennesker, og fremdeles kunne ha det fint. Under prøvekjøringen kunne jeg kjøre på en måte som fokuserte på selve kjøringen – på ting som akselerasjon, (fravær av) krenging, (god) støydemping, styringens presisjon – eller jeg kunne innta en mer avslappet holdning, la tankene flyte og blikket veksle mellom veien til omgivelsene.

 

Men nå må jeg snakke om noe jeg sært nok mener er viktig, bil-geek som jeg er: En litt forhøyet firehjulstrekker bør se kul ut når den er parkert på skrå.

Absolutt godkjent, tenker jeg. Skoda har hevet sin Superb en smule, puttet på beskyttelsesplater, markerte hjulbuer, raffe detaljer og passende hjul. En velprøvd oppskrift blant flere merker, som hos Skodas konsernsøsken Audi og Volkswagen. Og når jeg ser nøyere etter – skimtes ikke slektskapet til den siste Audi A6?

Enig? Profilen er uansett meget vellykket, med fine proporsjoner. Superbs smidige design kler godt forhøyet understell og røffere detaljer.

Da jeg var yngre, kalte jeg rett og slett denne typen parkering for «tøff parkering». Det har jeg vel egentlig aldri sluttet med, når jeg tenker meg om. Nok en tøff parkering her, altså, vinkel bakfra. Scout kler dette imaget; noe i retning av «skal vi cruise street’en, kjære, eller skal vi vræle en tur til skogs?». For vi må ikke glemme at Skoda Superb Scout også trives på veier uten asfalt.

Selvfølgelig skal den være der i hverdagen også, uten å være fullastet med fjellsekker og fiskestenger. Er Skoda Superb Scout en bil naboene kan beundre? Ikke at jeg mener at andres mening skal være avgjørende, men bare viss du skulle tenke bare bittelitt på det…

Skoda Superb Scout gjør seg utvilsomt godt på plassen utenfor huset, uten å gjøre skam på hverken belegningsstein eller karnapper. Om ikke utseendet alene skulle gjøre susen, gjør den innvendige plassen bilen fullendt. Og om ikke alt dette skulle overbevise naboen, kan du alltids vise noen av de fikse detaljene.

Smarte og praktiske løsninger er på mange måter Skodas varemerke. Paraplyen i døra er selvsagt på plass.

 

Ja vel, som vi sier her sørpå, hvordan skal vi oppsummere alle disse godordene? Her er Skoda Superb Scout i korte trekk: Fin og fjong, raff og røff, stor og stilig, praktisk og allsidig som juling. Og: denne bilen, med det du trenger av utstyr og mer til, koster rundt kroner 560 000,- inkludert vinterhjul. Skal du ha ny bil, vurderer firehjulstrekk, automat, trenger god plass og er opptatt av design og praktiske løsninger, kommer du med andre ord ikke utenom denne. Takk for turen!

En stor takk til Gromstad Motor Stoa for lån av bil, fin service og hyggelig bilprat 🙂