Test av nye Ford Transit Custom Sport (juni 2018)

Nye Ford Transit Custom Sport ser faktisk ganske kul ut til å være varebil, og for meg er jo det en god start.

Nå er det jo mer sentralt at varebilen er god å kjøre, og praktisk til lasting/lossing.

Motoren i testbilen var en 2 liters EcoBlue dieselmotor på 170hk og 405NM, som kombinert med en trivelig 6-trinns automat gjør kjøreturen komfortabel selv om det er last i bilen og henger bakpå.

Jeg testet en L1H1, som på vanlig norsk betyr korteste og laveste variant. Den er 4,972 meter lang og ca 2 meter høy.
Du kan få korteste lengde med høyere tak, som gir en høyde på ca 2,3 meter. Den heter da L1H2.

Lengste versjon, L2 er 5,339 meter lang, og kan da fåes med ca 2 eller ca 2,3 meters høyde.

Høyere tak gir mer luftmotstand, men naturlig nok bedre plass i høyden inne i lasterommet.

I testbilen L1H1 får du inn 6 kubikkmeter med saker og ting, det er igrunnen ganske mye, men i en L2H2 får du inn 8,3 kubikkmeter.

Mer tekniske detaljer om bilen finner du på Ford sine sider om bilen på nett.

I testbilen var det krysset av for en del ting på listen over ekstra utstyr, som sidedør på begge sider, veldig praktisk når man skal laste/losse å ha tilgang fra alle kanter.
Belysning i lasterom var det også krysset av for her, noe som er veldig kjekt å ha når det ikke er så lyst ute.

På Sport er kledningen i varerommet inkludert, det gjelder også for Limited. På Trend er dette ekstrautstyr.

Jeg har kjørt en del varebiler som ikke har bakrute, men denne hadde krysset av for bakrute på lista over ekstrautstyr, og det var igrunnen veldig komfortabelt å kunne bruke bakspeilet, og ikke bare sidespeilene.

Du får Transit Custom i utstyrsnivå Trend, Limited og Sport, og med 3 ulike motoralternativ; 2 liter diesel med 105hk, eller 130hk eller 170hk.
Sistnevnte, som jeg testet, gjør bilen svært så trivelig og frisk å kjøre.

Prismessig starter bilen på 362 000 inkl mva, da naturlig nok med minste motor og Trend utstyrsnivå.
Testbilen koster 504 670 levert i Arendal inkl mva, uten mva snakker vi 424 131. Med største motor, Sport utstyrsnivå og ekstrautstyr for nesten 50 tusen.

Også Transit Custom har lasteluke inn i førerhus, og lasterom under passasjersete foran når lasteluka ikke er i bruk.

I Sport er delskinnseter standard, fint armlene som også bidrar til komfort på langtur, for dette er en varebil du seriøst må vurdere om du kjører en del langt.
Jeg satt godt i forsetet, men personlig kunne jeg godt tenke meg å få flytte setet et par cm lenger bak, men det er jo en smakssak.
Legg merke til rom for 1 1/2 liter flaske nede til venstre, det har du i døra i tillegg, dermed skal du slippe å bli dehydrert med Transit Custom som arbeidsbil, bare husk å ta med drikke da.
Termos går nok også fint.

Godt ratt å holde i, med gode innstillingsmuligheter. Knapper til venstre på rattet er til adaptiv cruise, som fungerte meget godt, og som sammen med automatgiret gir særdeles uanstrengt kjøring om du skal litt langt.
Lydinnstillinger har du også til venstre. Til høyre er det mest menyknapper og telefonknapper.

Du får vurdere selv hva du synes om varmetråder i frontruta, de er ikke veldig synlige lenger, veldig praktisk å ha på vinteren, men bør jo teste selv om man synes det er ok med tråder i frontruta.

Kryss av for Sync 3 på lista over ekstrautstyr, da får du en svært god 8″ skjerm, med meget god trådløs tilkobling til telefonen din.
Om ikke dette er et nyttig arbeidsverktøy skjønner ikke jeg noenting.
Trykkfølsom skjerm, lett å treffe de store symbolene uten å se for mye på skjermen.
Lyden var også ganske så god til å være varebil.

Kjører du en del med henger er ryggekamera ganske genialt når du skal rygge til hengeren du skal hekte på. Bra bilde som det er lett å ha god nytte av!

Automatgiret med 6 trinn fungerte godt i praktisk bruk, og gir komfortabel kjøring, men jeg er noe mer vant med at «bunnen» på automatgiret er D og ikke M… at man må til siden for å komme inn på M.
For meg ble det nesten på kanten til kronglete å havne i manuell modus litt vel ofte, når jeg ville ha den i D. Det er nok en vanesak, men jeg er altså litt for vant med å bare dra girspaken ned for å få automaten i D.
Girvekslingsknappene i M ser du på girspakens side. Merket med + og – logisk nok.

En annen sak jeg undret meg litt over var bilens klima-anlegg, for jeg er mest vant med å gi bilen beskjed om temperaturen jeg ønsker at det skal være i kupeen, men her måtte jeg mer prøve meg fram for å finne en innstilling som gav et trivelig klima innendørs i tropevarmen.

Du har kanskje savna 12V og USB og sånt, men det har du jo naturligvis nok av, for sjåføren er det å finne bakom rattet, i dashbordet, her er det bare å koble inn og lade det man ønsker.
Antiskli matte oppi der, slik at mobilen ligger pent i ro mens man kjører.
Ellers er det rikelig med mange ulike praktiske smårom, i dør, dashbord, tak med mer.
Bruker du datamaskin kan man slå ned seteryggen i passasjersetet i midten, og få seg arbeidsbord der.

Ford selger alt de klarer å lage av denne bilen, og har sånn sett ikke sett noe spesielt behov for å levere den med firehjulstrekk.
Ettersom det er +30 nå er det ikke så lett å oppdrive snø og holkeføre nær Arendal/Grimstad, så jeg vet lite om fremkommeligheten på vanskelig føre.

Det jeg vet var at jeg trivdes meget godt med å kjøre nye Ford Transit Custom Sport, og jeg merket raskt at jeg meget gjerne kunne dratt langt med en slik bil. Noe som betyr at de som kjøper den for å bruke som arbeidsbil får en meget trivelig arbeidshverdag.

Tusen takk til Arendal Auto for lånet av Ford Transit Custom Sport!