Test av Mini Cooper Cabriolet (juni 2018)

Jeg har hatt gleden av å få bli kompis med Mini Cooper Cabriolet, for dette er en bil du raskt blir skikkelig god venn med!

Dato 07.06.2018 @ 12:21

Foto: Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård

 

Når du rusler fram til en Mini Cabriolet så merker du smilet blir større, og du blir raskt glad i bilen, før du har satt deg inn i den.

Foto: Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård

 

Testbilen er en facelift, og disse kule baklyktene er vel noe av det som er litt nytt. Jeg har ikke kjørt forrige modell, dermed skal jeg ikke dvele over likheter og forskjeller.
Men du blir jo bare glad når du får lov til å bli godt kjent med en slik bil når det er rekordvarmt her sør i Norge.

Foto: Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård

 

Du kan få Mini Cabriolet i flere utstyrsnivåer og et par motoralternativer, stoffseter er også mulig, men disse skinnsetene var både gode og utrolig lekre! Anbefales!

Foto: Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård

 

Når taket er av kan du velge om du vil ha rutene oppe eller nede, litt mindre tubulens når de er oppe, men ikke ekstrem forskjell.
Jeg lurte på hvordan det ville være med stofftak, støy og det å kjøre langt, men det var et godt tak.
I vanlig kjøring høres det litt som i en vanlig bil der et vindu har en ørliten glipe, ikke vindstøy, men man hører omverden bittelitt bedre enn med vanlig tak.
Så kommer man inn i en tunnel, og der merker man at mye lyd spretter fra vegger og tak, så der blir det bråkete med mindre det er en diger tunnel som den rett etter den nye Larvik-brua når man kjører sørover, den er så brei at det ikke blir noe ekstra lyd.

Foto: Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård

 

Fjæringskomforten er noe for seg selv i en Mini. Stramt, sportslig men likevel komfortabelt. Jeg vil definere oppsettet som sportslig og moro. De som lurer på hva kjøreglede handler om når vi som tester mange biler sier vi savner litt kjøreglede, de bør teste Mini, for her er det kjøreglede i bøtter og spann. Jeg mistenker sterkt at det er en sentral grunn til at jeg raskt ble glad i denne bilen.

Jeg kom rett fra en bil som var svært komfortabel, til Minien, og smilte raskt da jeg fant kjøregleden jeg hadde savnet litt på forrige test-tur.

Foto: Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård

 

En annen viktig årsak til at Mini får fram mitt smil er designet, her er det lett å se at de spiller på sirkelformen, svært så gjennomført.

Foto: Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård

 

Bryterne i taket er lekkert designet, og er jo bare direkte kule, og man finner en rekke med slike i midtkonsollen også.
Den midterste bryteren i taket åpner/lukker taket.
Når du åpner taket skjer det i 2 etapper, der første etappe er å åpne soltak, og neste etappe er å ta av taket.
Det å ta på taket skjer i en bevegelse, noe videoklippet nedenfor viser.

Når taket kommer av gir det en helt spesiell følelse av kontakt med omgivelsene som jeg har hørt noen rykter om at motorsyklister er så glad i, men samtidig med tryggheten av å ha 4 hjul som har kontakt med asfalten.
Når taket kommer på overrasker det meg litt at jeg har såpass god plass over hodet mitt som jeg har, rett og slett romslig!

Foto: Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård

 

Lekkert interiør og lekkert eksteriør, gode seter, god plass i forsetene, men baksetene, der er det ikke så god plass.
Jeg testet med noen voksne baki der, og i tillegg til at det var trangt føltes det ikke som om setene var laget for voksne med tanke på ergonomien i dem.

Jeg har aldri opplevd et lignende engasjement fra familien på en bil jeg har testet, og jeg har jo testet en del. Barna stortrivdes i baksetet, men de syntes det var litt dumt at det ikke var plass til alle i familien på en gang.

Med 4 seter i bilen var det noen heldige utvalgte som fikk bli med på hver tur. Stas å bli hentet i barnehagen med cabriolet!

Jeg har vel aldri dratt så mye på bilturer, bare for bilturens egen skyld, som her da fruen og jeg dro på aftenstur, og fant en ganske så flott måne, og vipps var vi på måneskinnstur med bil.
De oppmerksomme har allerede lagt merke til lyset på dashbordet foran passasjeren foran med Union Jack. Det er Mini Yours interiør, som man kan velge fra listen over ekstra utstyr.

Baklyktene med Union Jack er også veldig stilige, der den helt vannrette stripa brukes av blinklyset.
Sånne detaljer blir jeg bare glad av!

Du kan i Mini sin konfigurator på nett velge mellom manuell eller automatgir, jeg testet automatgir, og trivdes godt med det, men du får den med manuell om du «må ha» det.
Cooper som jeg kjørte har 136hk, og jeg undret meg litt over at det ikke var mer, for det føltes som om det var mer… med 0-100 på 8,7 sekunder og et småfrekt lydbilde i sportsmodus var det en frisk og trivelig motor.
Velger du Cooper S får du 192 hk, og 0-100 tar 7,1 sekunder (automat, manuell tar 0,1 sek mer).

Cooper starter prismessig på kr 305 200 med manuelt gir, og vil nok gi mye glede til de som velger den.
Skulle jeg bare valgt 1 ting fra listen over ekstrautstyr tror jeg det måtte vært skinnsetene. Ikke bare fordi at de var så gode å sitte i, men også av litt praktiske årsaker…
Et eksempel, du kjører i byen med taket nede, skal bare vippe kjapt inn i en butikk, og lar taket være av… så kommer en fugl, og du kan vedde på at den driter i setet ditt… hvor moro er det med stoffseter da? Litt lettere å få vekk fra skinnseter.

Jeg brukte konfiguratoren, og la på «alt» på en Cooper S, og kom da opp i 534 100, noe som tilsier rett over 150 000 i ekstrautstyr ettersom dyreste Cooper S starter på 383 080 med automat.

Er alt med denne bilen virkelig rosenrødt og fantastisk? Tja, det meste er faktisk det, men jeg skal da få til litt kritikk.
Materialkvaliteten er ikke like rå over alt, som for eksempel knappene på rattet til cruisekontrollen (som forøvrig ikke var adaptiv), ganske plastikk, og ikke spesielt god trykkefølelse.
En del områder i dashbord og i dører er hardplast, ikke skinn eller andre lekre materialer.

Kremt, så var det bagasjeplassen da… her har jeg en eske jeg hadde fått i posten, som målte 40,5 cm x  39 cm – 9,5 cm dyp.

Ikke bruk hard koffert når du skal utnytte plassen baki her, myke bager av begrenset størrelse er mye mer strategisk.
Spesialdesignede bager som er laget for å utbytte plassen optimalt er nok noe jeg selv ville investert i.

Handleturen fikser du greit, bare du ikke har med alt for mange 8pk med brus fra butikken. Så kan man jo spørre seg selv hvor ofte man handler med 4 mennesker i bilen… lov å bruke seteplass og gulvplass i bilen også.

Jeg savner aftensturer, utflukter og andre turer med bilen allerede, selv om det var i går jeg leverte den tilbake.

En bil som inviterer til og gir opplevelser, og ikke bare transport fra A til B, er for meg en bil som skiller seg positivt ut. Noe Mini Cabriolet klarte med glans!

På fotoshoot i Larvik med Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård.

Bilen gir opplevelser med taket på også, det er jo tross alt en Mini, men det er når taket kommer av og kontakten med omgivelsene opprettes at det blir en noe magisk symbiose med kjøreglede, natur, lyder, lukter og lekkert design på en gang. En opplevelse jeg virkelig kan anbefale!

Foto: Dahls Foto, Ane Dahl Kristengård

 

Tusen takk til BMW Group Norge for gode opplevelser, og for lånet av Mini Cooper Cabriolet!