Test av Mercedes Benz GLC 220D 4 Matic (sept 2019)

Da har jeg vært ute og gjort en ny test, og det er jeg storfornøyd med! Denne gangen har jeg kjørt SUV – og det var en herlig opplevelse.

Dato 18.09.2019 @ 20:22

Dette er da Mercedes´nye GLC SUV.

Ved første øyekast kan den minne noe om forrige utgaven, men her har det skjedd en hel del både utvendig og innvendig.

Bilen har fått LED-lykter som standard, ny frontfanger, ny grill og en litt forandret bakfanger.

Testbilen er en AMG Line, og den har et mer sportslig utseende enn standardversjonen. Jeg liker veldig godt designet på denne bilen, og den lever godt opp til merket Sport Utility Vehicle.

Nye LED-lykter er det også kommet bak, og de matcher frontlyktene godt. Jeg liker linjene på denne bilen og synes bilen ser veldig stilren ut. Det er ingen skarpe kanter eller fomer her, alt er avrundet, og det synes jeg egentlig passer denne bilen godt. Den gir meg en følelse av at den er laget for å gi meg en god kjøreopplevelse, noe som alltid kommer godt med.

Som sagt er bakfanger endret, da spesielt enderørsdekslene. Det er desverre ikke eksosutblås dere ser – noe som hadde vært helt rått – men plastdeksler. Bakpotta kan man se under bakfangeren til venstre, og det er noe man legger godt merke til hvis man setter seg ned i knestående. Jeg synes ikke dette er veldig pent, men det har desverre blitt nokså vanlig på flere nye biler. Foruten dette synes jeg denne GLC´en ser flott ut bak. Jeg liker det stilrene designet som gjenspeiles både utvendig og innvendig.

Slik ser cockpiten ut, og den både ser og føles bra ut. Nytt av året er en større skjerm og nytt infotainment-system, ny touchpad i midtkonsollen og touch-controls på rattet. Infotainment-systemet er enkelt å bruke, med mange funksjoner og valg, så det lønner seg virkelig å gjøre seg godt kjent før man begynner å kjøre. Du kan og prate til infotainment-systemet, men den er ikke veldig god til å oppfatte det som blir sagt, så her lønner det seg å lese gjennom manualen på forhånd. I GLC SUV er det innlagt flere muligheter for å kunne utføre samme funksjon, noe det kan være greit å være klar over. Eksempelvis kan man sette bilen i Sport-modus ved å bruke en knapp på midtkonsollen, men man kan også benytte seg av infotainment-systemet for å gjøre det samme. Ved bruk av skjermen kan du spesifisere hvilke moduser du vil bruke på styring, drivverk og ESP.

Slik ser det da omtrentlig ut fra førerposisjon. Som dere kan se er det en del knapper her, og det hele kan virke litt overveldende, men hvis man gjør seg litt kjent og tar en orienteringsrunde, så vil man bli veldig glad i dem. En viktig detalj når det kommer til knappene, er at de er myke å trykke på, og gir en følelse av eksklusivitet og at de er laget med omhu. Rattet mener jeg har flott fasong, og er deilig å holde i. Denne bilen har flappy pedals, og de var gode å bruke. Dashbordet i testbilen er noe likt den tidligere modellen, men nytt av året er at du kan velge å få bilen med et heldigitalt display. I testbilens dashbord kan man bla opp og ned for å velge hvilken informasjon som skal vises (fart, forbruk, kjørelengde, etc). Hvis du velger å bestille bilen med  det heldigitale dashbordet, kan du velge forskjellige moduser. Ellers må jeg bare si at det å ha touch-control på rattet er genialt. Det er veldig deilig å kunne gjøre valg på skjermen, uten å måtte ta høyrehånden vekk fra rattet.

En litt nærmere titt på hvordan det ser ut i førerdøren. Burmester-høytalerene får du både i dørene og oppe ved A-stolpen (man ser høytaleren på innsiden av speilet). Treverket er det samme som kom med forrige modell, og jeg syns det fortsatt ser pent ut men det minner litt for mye om plast. Litt til venstre for kneet mitt kan dere se at det skimter fra to grå knapper, og disse kan brukes for å lukke opp bagasjeromsluka og ta ut hengerfestet. På testbilen var det nemlig mulig å få ut hengerfestet automatisk, og det syns jeg var stilig. På venstresiden av rattet ser dere den ene touchcontrol-knappen, og under denne finner man cruisekontrollen som forøvrig er ufattelig lett å bruke. Jeg liker godt at cruisekontrollen er integrert i rattet, for på den måten vil man sjeldent trenge å ta bort hånden. Speilene gir og god oversikt bakover, og justerer seg når du skal rygge slik at du ikke skal kunne rygge borti noe.

Selv om jeg har et godt syn fant jeg det noe vanskelig å se hva tegnene på de forskjellige knappene til klimaanlegget viste på kveldstid, så her lønner det seg å gjøre seg kjent i forkant. Som dere kan se har skjermen blitt ganske stor, og den gir et oversiktlig bilde. En liten detalj en kan være obs på er at skjermen ikke er vinklet mot fører, og det gjør det litt mer krevende å bruke den når man kjører, så derfor er det et god tips å kun bruke denne når man står stille hvis man skal gjøre mer omfattende operasjoner.

Ryggekamera var det også på testmodellen, og det fungerte veldig bra. Testbilen har sensorer rundt hele utsiden, så her fikk jeg god hjelp når jeg skulle rygge og parkere.

Det er et flott design i nye GLC og den leverer et meget trivelig miljø for både fører og passasjerer. Med to gode koppholdere i midtkonsollen, et lite oppbevaringsrom på innsiden av disse, og et stort oppbevaringsrom under armlenet, vil jeg neppe tro at den enkelte vil ha mye krimskrams liggende løst å slenge. Det er og en 12V utgang på innsiden av der kaffekoppen står.

Forsetene er gode å sitte i, behagelige, og med god komfort. Jeg liker spesielt godt de store sidestøttene, som virkelig holder deg på plass og tar deg i mot i svingene. Gode justeringsmuligheter er det; med elektrisk justering av korsryggstøtte, setets høyde og rygg får man fint tilpasset disse slik du selv vil ha det. Det er også mulig å få denne bilen levert med seteminne, noe som sparer deg for tid.

Slik ser det ut bak, og her kan man fint sitte i timesvis uten at man mister følelsen i stumpen. Setene er gode å sitte i, har fått noe sidestøtte, og det designet man har i cockpiten går igjen bak. Armlenet i midten har god høyde, og man kan dra ut to koppholdere. Armlenene i dørene er gode og myke å hvile armen på. Man har også koppholdere i alle dører, to koppholdere i fører og passasjerdør, og én koppholder i hver dør bak.

Inngangen til baksetene er en enkel operasjon. Bakdørene åpner seg vidt, og man kjører ikke nødvendigvis kneet inn i døra eller ryggen på den personen som sitter foran. En ting jeg likte godt med baksetene er at selve setet er bueformet og vinklet, og det skaper god støtte til lårene.

God beinplass er det også i baksetet! Som dere ser er ryggen på forsetene krummet inn på begge sider, noe som virkelig gir god plass. Her er førersetet justert etter mine 182 cm, og som dere kan se er det masse plass å hente bak. Til høyre for mitt høyre lår ser dere midtkonsollen med luftemuligheter for de bak. Her er det også et 12V uttak og mulighet for å sette inn andre typer kabler.

Litt trøtt i trynet da jeg stod opp tidlig for å ta bilder i soloppgangen. God takhøyde er det i nye GLC, så her skal man ikke være redd for å miste diverse hårprodukter til taket i bilen.

Bagasjerommet på GLC-en rommer 500 liter, det samme som konkurrentene BMW X3 og Audi Q5. Skulle du ha behov for større bagasjeromsplass, kan baksetene legges ned. Det er flere festeanordninger og kroker i bagasjerommet, så muligheten for å sikre lasten på en trygg måte er fullt mulig. Ellers er bagasjerommet praktisk designet, firkantet og med stor åpning.

Selve gulvet i bagasjerommet kan åpnes og festes i taket med en liten krok. Som dere ser her så ligger det en liten kurv, som kan være kjekk å bruke, og litt annet smått som er greit å ha med seg på tur. Dette lille rommet er ikke veldig dypt, men kan komme kjekt med hvis man pakker til lengre bilturer og ferier. Testbilen hadde som sagt hengerfeste og dette er ekstrautstyr, men kan være verdt pengene for deg som bruker mye tilhenger, for bilen kan dra 2500 kg.

Over til kjøreopplevelsen; den var fantastisk. Jeg har selv kjørt forrige modell av GLC, og jeg kan med hånden på hjertet si at Mercedes atter en gang leverer kjørekomfort på et meget høyt nivå. I både Comfort og Eco, er bilen fantastisk myk og behagelig å kjøre, og den glir over fartshumper. I svingene arbeider understellet i takt med underlaget, og det resulterer i en meget behagelig kjøreopplevelse. Automatkassen i denne bilen har 9(!) gir, og skal sørge for at forbruket holdes nede. Jeg synes bilen girer godt, men den holder noe høye omdreininger innimellom.

I Sport-modus leveres det en kvikkere gassrespons og styring, og de 194 arbeidsvillige hestene våkner virkelig til liv. Med sine 1835 kg klarer den 0-100 på 7,9 sekunder. Til å være såpass høy, så satt den overraskende godt i svingene og når du i tillegg har gode sidestøtter i forsetene, ja da er det ikke som å sitte i en båt i røff sjø. De nye motorene gjør og bilen veldig drivstoffgjerrig, og i løpet av min kjøretur med mye forskjellig kjøring lå forbruket på 0,62 på mila. De siste omlag 600 kilometerene hadde forbruket ligget på 0,65, men her er det kjørt på alle forskjellige moduser så dette tallet kan variere noe. Jeg er positivt overrasket over nye GLC, og synes den leverer bra på mange områder.

Mercedes er opptatt av detaljer, og det er jeg også. Disse AMG-felgene har jeg alltid hatt sansen for, og jeg syns det er veldig tøft med Mercedes-Benz logoen på bremseklossen. De ventilerte bremseskivene holder varmen unna, og jeg synes bilen bremset mykt og godt ned.

Testbilen har den pakken Mercedes selv mener er mest aktuell for det norske markedet, og det kan tyde på at de har rett, for få minutter før jeg hentet bilen, hadde det allerede foregått et salg av samme type bil. Prisen starter på rundt 690 000, og kan variere stort ut fra hvilke tilbehør eller utstyrspakker en velger. Testbilen koster rundt 813 000, men per dags dato får du den til en hyggelig kampanjepris på 750 000 kroner. GLC kommer også i flere forskjellige modeller, og du kan lese om disse her.

Kort oppsummert hadde jeg en flott morgen med nye GLC, og til slutt vil jeg takke Bertel O. Steen Kristiansand for at jeg fikk låne bilen.