Test av Ford Ranger Raptor og Wildtrack (sept 2019)

En liten filmsnutt på ett minutt fra Ford Norge som viser litt av det vi opplevde med Ford Ranger Raptor på Norefjell.

Det kommer mer video lenger ned i saken her fra meg.

Turen med Ford Norge til Norefjell startet på Røhne Selmer i Asker.
Her var det satt fram mange ulike biler fra Ford som vi kunne bytte på å prøve på veien opp.

Dette var med andre ord ikke bare en Ford Ranger tur, men en slags karavane for å få hilse på mange forskjellige biler.

Jeg kjørte blant annet Ford Focus ST, en herlig og sprek familiebil med 280hk som virkelig får fram gliset for meg, også på svingete norske veier! Har testet den på svingete fjellveier i Nice før, men det var minst like moro å kjøre den i Norge!

Vi kjørte opp Eggedal, og innom «Haven» til maleren «Skredsvik» der vi hadde lunsj og så på litt malerier og kunstnerboligen.

Den hvite nærmest på bildet over, rød og blå er Ranger Raptor, oransje er Wildtrack og den hvite litt lenger bort i bildet er en Limited. Wildtrack er utstyrsnivået som er nærmest Raptor, og Limited er hakket under Wildtrack. XLT som er hakket under Limited hadde vi ikke med på turen.

Prismessig starter Ford Ranger XLT som rapcab (mindre plass bak forsetene, og halv bakdør) på kr 414 900 om du går inn på Ford sine nettsider for å bygge bilen. 509 900 for Wildtrack som rapcab.

Den hvite Limited du ser på bildet over her er en double cab, som teknisk sett har plass til bakseter, men som på grunn av avgiftsnivået i Norge ikke har bakseter.

Raptor får man bare som double cab, og den starter i bilbyggeren på kr 687 900.

XLT, Limited og WildTrack er lettere enn Raptor, og får dermed både høyere nyttelast på planet, opp til 1220kg, og helt opp til 3500kg på hengerfestet.

Raptor har 640kg nyttelast på planet, og 2500kg på hengerfestet.

En stor fordel med Raptor er at den også bak har spiralfjærer, og at den er mer solid bygget.

Den er garantert å takle å hoppe sin egen høyde med tanke på bil/fjæringer, med andre ord ganske så ekstremt solid bygget.

Vadedybden er 85cm for Raptor og 80cm for de andre variantene av Ranger.

Dekkene fra BF Goodrich er spesialdesignet for Raptor for å gi optimal fremkommelighet, og har et ganske mye mer markant mønster enn de andre Rangerne, men det er også dette man merker mest til på motorvei/landevei på en bil som ellers har en ganske forbausende god komfort.

Jeg skal innrømme at jeg selv plukket dette strået og la det på dekket som «pynt», for vi var i all hovedsak på alpinanleggets grusveier som de bruker for vedlikehold og oppsyn av snøkanonanlegget og dreneringsgrøfter. På bildet over her ser man det grove mønsteret i dekkene på Raptoren ganske så godt, og det mønsteret er kjekt å ha i de litt ekstra vanskelige situasjonene.

Veien opp alpinbakkens skitrekk er alt annet enn enkle, og man trenger god redskap for å komme opp.

Nede ved vannet er Norefjell Ski og Spa, og langt der bak i horisonten er det Gaustatoppen som rager noe høyt opp med sin noe flate form på toppen.

I filmen kan du «bli med på turene opp og ned alpinbakken», og få med litt av den opplevelsen.

Jeg hadde gledet meg til denne turen, men hadde ikke klart å se for meg at det kunne bli en såpass stor naturopplevelse fra bil som dette var! Helt enorm utsikt der oppe!
Forstår veldig godt de som trives her på vinteren, for det var virkelig knallfint her!

Jeg merket svært stor forskjell på fjærene på Wildtrack og Raptor. Begge har en svært god fremkommelighet, men Raptorens heftigere fjæringer gjør en krevende tur mye mer komfortabel og overbevisende.

Her står jeg på Raptorens stigtrinn, og det er null problem selv om jeg er stor og tung, for det er som resten av denne bilen særdeles solid laget. Stigtrinnet på de andre Rangerne ville jeg vel ikke stått like mye på, selv om de kanskje tåler min vekt, så føles det litt mindre solid.

Har du jobb med å vedlikeholde snøkanoner, eller må ut på traktorveier eller andre stier som knapt nok er farbare er det liten tvil om at Raptoren er en trygt valg med tanke på fremkommelighet. Her har du H2 for landeveien, H4 for firehjulstrekk med fart, 4L for å få lavserien i det 10-trinns automatiske giret, og du kan låse diffen for de ekstra krevende situasjonene der du tror du har «satt deg fast». Det har du som regel ikke gjort med en Raptor.

Instruktørene mente at man kan sette seg fast i «nok gjørme»… men ellers kommer man seg stort sett fram over alt.

Dette er inne i en Wildtrack, noe man kan se på de oransje sømmene, men knapper og brytere er nesten som i en Raptor. Raptoren har padler bakom rattet og ikke girskiftknapp på automatgiret, men ellers er det meste likt her.

Til venstre for girspaken ser du vribryteren som du kan bruke for å velge 2H, 4H og 4L – vi som kjører «vanlige biler for landevei» kjører normalt i 2H, altså helt vanlig normal høygirserie med tohjulsdrift. Men vi tenker ikke så mye over saken ettersom vi ikke kan velge noe annet.

Knappene ovenfor girspaken er for å låse diff og en del flere andre funksjoner også.

Ikke ladeplate til mobilen, men 2x 12V og 2x USB gir bra med lademuligheter.

Det er første gang jeg har beveget meg med bil oppe ved skiheisers slutt, og om jeg får oppleve noe lignende igjen er jeg ikke sikker på, men dette var helt klart en stor opplevelse!

Den grushaugen til høyre på bildet over her kjørte vi også opp på, bare for å få testet fremkommeligheten på svært bratt grusbakke, bakken ned igjen var enda litt brattere, og jeg testet meg opp den med L4 og diff og kom opp uten problemer, helt tullete bratt, men du verden så moro!

Det som kommer seg opp en alpinbakke må nødvendigvis ned igjen også, og hva er vel da mer naturlig enn å velge svartløypa ned igjen? Her var det igrunnen ganske deilig med Hill Descent Control, og man kommer seg ned, meter for meter, trygt og greit selv om det virker helt usannsynlig.

Setene i Raptor er dekket av alcantara og skinn, er komfortable og har god sidestøtte. Stilige er de også.

Legg også merke til det røde merket på rattet, noe som gjerne er forbeholdt performance biler.

Interiøret er solid og røft og man ser også her at denne bilen tåler en støyt. For de som elsker det mer elegante interiørdesign kan nok dette oppleves noe for røft, men med tanke på bilens hovedegenskaper blir det helt rett med røft interiør også.

Lasteplanet er enda større på en rapcab enn på en Double cab, så Raptorens plan er ikke det største.

Det man derimot får i en Double Cab er rikelig med plass i førerhuset – ettersom det i utgangspunktet er plass til bakseter her. Det kan man se på videoen der bilen jeg lånte av Arendal Auto hadde baksetet løst baki kabinen, det ser jo nesten ut som om det er montert, men det er det ikke.

Føles 213hk og 500NM fra en toliters dieselmotor som performance på motorvei?

Her må jeg nok svare nei, det føles som greit, ikke som performance. Det som er mest performance med denne bilen er fremkommeligheten og de heftige fjæringene som bilen har.

På tross av det grove mønsteret i dekkene klarer likevel bilen å levere solid på komfort, men om komfort var det du var på jakt etter er den nok vel så god med dekkene som de andre Rangerne leveres med.

Du klatrer opp og inn i en Ranger, enten det er en Raptor eller en annen variant av Ranger. Det er en finurlig miks av kult og småkronglete, og bør helt klart testes ut før man «løper og kjøper». Det er montert meget solide håndtak på innsiden av bilen som man kan bruke for å komme seg enklest mulig inn i den.

Det er en god del som velger Raptor, og de vet nok selv best hva de er på jakt etter.

Mitt hovedinntrykk er at den leverer en enormt god fremkommelighet, mange praktiske egenskaper for de som trenger en solid arbeidsbil, et tøft design utenpå og inni, og en skikkelig solid dose komfort på alle underlag.

Om du ikke går for en Raptor er også de andre variantene av Ranger solide arbeidsjern som kan frakte og trekke mer enn Raptoren kan.

Takk til Ford Motor Norge for turen til Norefjell!
Takk til Arendal Auto for lånet av Raptor på Sørlandet!

Disclaimer:

Ford Norge spanderte mat og overnatting på turen for Nybiltester.