Ŝkoda Scala – står på egne bein (sept 2019)

Mer enn et fremkomstmiddel

Til og med mennesker som hardnakket insisterer på at bil er og blir kun et fremkomstmiddel, tør jeg påstå bryr seg i hvert fall litt om hvordan bilen de vurderer å kjøpe ser ut og hvordan den er å kjøre.

Når Ŝkoda nå lanserer Scala i den krevende såkalte Golf-klassen, ønsker jeg å se på andre argumenter enn kun pris for å finne ut om denne bilen kunne ha passet til for eksempel meg. Kan Ŝkoda Scala appelere til folk som ønsker litt bilglede i hverdagen?

Ser den bra ut?

Bilen «min» har utsyrsnivået Style med en Emotion pakke, og ser riktig snasen ut. En annen utsyrspakke er Ambition.

Forhandleren regner med det vil gå flest av Style, siden dette er den mest populære varianten både for Octavia, Superb og Kodiaq.

Bilen har fargen Race Blue Metallic, som fremhever det sportslige preget. Og nettopp sportslighet er noe jeg vil fremheve ved denne bilen. Sportslighet på en litt… annerledes måte?

Dette må sies å være kult: Ŝkoda står skrevet på nedre del av bakvinduet (fotografen, altså undertengede, kan skimtes i området rundt o’en). I tillegg fortsetter den mørke glass-looken over til spoileren, før det fortsetter over hele glasstaket. Dette er IKKE noe billigpreg, men en særegenhet som roper litt «velg meg, velg meg!», som får meg til å tenke litt; «Tja, hvorfor skal jeg velge en Golf, Auris eller noe annet når jeg kan kjøre denne?»

Jeg fikk til og med litt kunstnerisk inspirasjon på min prøvetur, der trekronene speiles i bilens tak.

I fint drag på svingete veier vrengte jeg bilen inn på en skogsvei, kravlet rundt i smått gulnede blader og knipset i vei.

Fra denne vinkelen ser en hvordan Scala skal passe inn i modellrekken til Ŝkoda. Den virker på en måte bedre sammenskrudd og forseggjort enn forløperen Rapid, som liksom ikke nådde helt opp. Scala likner sin populære storesøsken Octavia og Superb, men har fått sine egne karakteristiske lykter og dermed også en egen identitet. Grillen er trukket litt ned, og panseret har en stilig bue.

Er den koselig inni? 

Bilen er et sted hvor man oftere ser innsiden enn utsiden. På morgenen, på vei til jobb, eller på fredags ettermiddag, på vei til hytta, hjem eller til svigermor, er det fint når bilen en tross alt har brukt tusenvis på faktisk er et greit sted å være.

Jeg avtalte med Gromstad Motor Stoa at jeg skulle hente bilen på en lørdag, fordi da var det greit værvarsel. Og været var pent, det, helt til jeg satte meg i bilen. Det en legger merke til når en setter seg i bilden, er at metallic-panelet på dash board’et har en varm fargenyanse i retning lys kobber. Dette skaper en god og «varm» atmosfære, selv når regnet legger seg på glasstaket.

Glasstaket kan ikke åpnes, men kan dekkes av en solgardin som styres med en knapp i taket. Dash board’et er enkelt og oversiktelig, og igjen så slår det meg at det rett og slett har et enkelt men eksklusivt preg. Mye-for-pengene betyr dermed mye kvalitet for pengene. Særlig godt liker jeg plasseringen av skjermen i midten, som i tillegg er enkel å bruke.

Plass

Nettopp plass har «alltid» vært et av Ŝkodas salgsargumenter, så også når det gjelder Scala.

Bagasjerommet tar hele 467 liter, som er 87 liter mer enn i en VW Golf 5-dørs.

Førermiljøet er godt og oversiktelig, og det er ikke vanskelig å finne en god sittestilling.

Setene gir i denne utgaven passelig med støtte, og materialkvaliteten i stoffsetene synes å være bra.

Bak sitter to bra og tre greit, som vanlig er, og jeg kan greit passe inn «bak meg selv» i baksetet.

«Meg selv» er i dette tilfellet en relativt normalt bygd herremann på 181 cm, med en litt over middels interesse for bil, uten at dette tar særlig plass annet enn i sosiale settinger, som jeg tror holder for de fleste.

I tillegg er det en fiffig detalj, selv om andre biler også har det:

Praktiske «flybord» som kan felles ned. Plassmessig passer bilen for par med få barn, uten barn eller voksne barn, og kan dermed fungere både som bil nummer en og bil nummer to.

Plass er altså et godt argument for å skulle vurdere denne bilen. Og så over til et – for noen – like viktig spørsmål som plass, nemlig:

Kjører den bra?

«Ja» er det korte svaret. Bilen «min» hadde en fire sylinderet 1,5 liters motor, med 150 hestekrefter og 250 Nm. Dette var riktig så fornøyelig, og koblet sammen med en syvtrinns DSG-kasse kan den rett og slett kalles litt sprek. Jeg likte godt at det var en relativt tydelig forskjell mellom «normal-» og sportsmodus, for det første ved at girkassen girer betraktelig raskere i «sport», men også ved at den utnytter det gode dreiemomentet i normalmodus. Bra! I tillegg har girhendelen en praktisk utforming, som gjør det enkelt å skifte mellom disse modi.

Selv om prisene skal justeres noe, regner forhandler med at bilen min – med denne motoren og Style utstyrspakke – vil koste rundt 390 000  kroner ferdig registrert. Salgsvolumet vil imidlertid ligge på en spennende tresylindret enliters motor med 125 hestekrefter og 200 Nm. Denne vil sannsynligvis være sprek nok, og vil koste rundt 350 000 kroner med tilsvarende utstyr som «min» bil.

Hvem passer Ŝkoda Scala for? 

Dette blide ansiktet tilhører Leif Christian Gromstad, daglig leder Gromstad Auto Stoa og salgsleder for Ŝkoda.

Siden jeg tenker at poenget med å være deltids biljournalist må være å dele bilglede, satte vi oss ned med en kopp kaffe.

«Hva jeg liker med Ŝkoda?» For å komme nærmere en slags kjerne i bilgleden i Ŝkoda Scala, må jeg stille spørsmål om følelser. For jeg mener bestemt at bilvalg handler om følelser.

«Det er gode løsninger, god plass og mye for pengene. Og design.»

Etter å ha prøvekjørt bilen i noen mil, er jeg enig.

Jeg stopper likevel ekstra opp ved design. For det er etter min mening faktisk slik at en kan velge å kjøpe Ŝkoda Scala ut ifra design.

Gromstad vektlegger videre at det blir færre og mindre forskjeller mellom bilene, herunder også mellom bilene i Volkswagen-konsernet. Scala appelerer til samme kjøpegruppe som Golf, og hierarkiet er klart: Audi – Volkswagen – Ŝkoda – i den rekkefølgen. Men rekkefølgen handler ikke om forskjeller i kvalitet, men mer kan hende om det noe vage «luksusfølelse» eller eksklusivitet. Det handler også rett og slett om forskjeller i seg selv; bilene er forskjellige, og en kan finne den bilen en liker.

Har jeg funnet det lille ekstra, som jeg innlednignsvis skrev jeg var ute etter? I min vanlige jobb er jeg psykolog. Derfor er det ikke unaturlig at min konklusjon handler om følelser. Jeg vet ikke om det gjør at jeg kan kalle meg bilpsykolog, men denne gangen handler det uansett om mine følelser. Jeg liker Ŝkoda Scala. Jeg liker at den kjører bra, ser stilig ut på en litt særegen måte, og at jeg kan kose meg med en kjøretur bare for turens del. Så der har du det: Du kan kjøpe en Ŝkoda Scala ut ifra både design og kjøreegenskaper – og følelser. Og det skader selvsagt ikke at ingen kan anklage deg for å være ufornuftig.

Takk til Gromstad Motor Stoa for turen med nye Skoda Scala!