Salget til Polestar har etterhvert begynt å gå i positiv retning i Norge, mye grunnet at de nå tilbyr flere modeller, men også fordi de nå selger bilene sine hos forhandlere fremfor egne «spaces» som før.
Polestar 3 er tilgjengelig i 3 versjoner, alle Long range utgaver med et batteri på 111 kWt brutto / 107 kWt netto. Du kan velge mellom bakhjulsdrift eller firehjulsdrift, og på toppen finner du altså Long range Dual motor med performance pakken – Dual motor er forøvrig firehjulstrekk på Polestar-språket.
Da vi tidligere har sett grundig på Polestar 3 så blir ikke dette en fullverdig test, du kan lese mer detaljer om plass og praktiske egenskaper i en egen sak lenger ned.
Polestar 3 bygger på Geelys SPA-2 plattform – samme som Volvo EX90. Polestar har valgt en mer sportslig tilnærming med sin 3er, og bilen fås ikke med 7 seter slik Volvoen gjør. Mindre plass, men også mindre innhugg i lommeboka.
Bilen er 4,9 meter lang og 1,97 meter bred. Akselavstanden er på 2,99 meter og egenvekten på testbilen er oppgitt til 2635 kg.
Long range Dual motor og Long range Dual motor med Performance-pakken er i stor grad samme biler – men bilene med Performance-pakken har fått Polestar Engineered tunet understell samt at man får en ytelsesøkning på 28 hk og 70 Nm – til totalt 519 hk / 910 Nm. Topphastigheten er oppgitt til 210 km/t – forøvrig identisk med biler uten Performance, og du kommer til 100 km/t på 4,7 sekunder – 0,3 sekunder raskere enn standardbilen.
På begge versjoner med firehjulsdrift er to kamret aktiv luftfjæring standard, mens det altså i Performance-oppgraderingen tunes litt ekstra mot det sportslige. Bakkeklaringen er oppgitt til 20,2 cm.
Med i pakken får man unike og svært lekre 22″ smidde felger. Bremsene fra Brembo blir lakkert i Swedish Gold, men har ingen oppgraderinger utover det. Testbilen står på dekk i dimensjon 265/40-22 foran, 295/35-22 bak.
Sjekk ut videoen vår av Polestar 3 Long range Dual motor Performance over. Her går vi mer i detalj enn det vi gjør i tekst-form.
Gull-detaljene fra felgene videreføres på setebeltene, men ellers er interiøret identisk i alle biler. Standard er 8-veis elektrisk justering, med manuell justering av sitteputens lengde. Standard trekket er WeaveTech, som vi kjenner fra Polestar 2, et setetrekk som minner om et våtdrakt stoff, og som i hvertfall jeg blir veldig klam av. Testbilen denne uken har seter i MicroTech – et tilvalg på 5000 kroner. Dette trekket har en noe finere struktur enn standardtrekket, men oppleves fremdeles klamt, og er ikke på noen måte min favoritt. For 12 000 kroner kan du få seter trukket i ull – det vil nok oppleves hakket bedre enn her. Misforstå meg rett – setene er knallgode å sitte i, men pusteevnen er dessverre for dårlig.
For svindyre 65 000 kroner kan du få seter i Nappa-skinn, og da får du også massasje og ventilasjon i tillegg til at du da får muligheten til å justere klemmingen av sidestøtten. Sidestøtten er for all del god – men når man selger en bil med Performance til tilnavn bør seter med mulighet for ekstra klemming kanskje være inkludert, eller? Inn/utstigningshjelp finner jeg fremdeles ikke selvom Polestar i November i fjor ga meg beskjed om at dette skulle komme rundt nyttår.
Førermiljøet er minimalistisk, men bærer preg av flotte og behagelige materialer. Her er det enkelte tyskere som bør ta seg en titt, for det å lage interiører uten hardplast er fremdeles mulig. Jeg trekker alltid for områder dekket av pianolakk, og dessverre så er Polestar 3 utstyrt med litt for mye av dette, midtkonsollen bør du foliere med ett eller annet med mindre du liker å vaske og polere småriper.
I midtkonsollen finner du en trådløs ladeplate, to koppholdere med klemming, samt gode oppbevaringsmuligheter under armlenet og i et åpent rom under midtkonsollen, hvor du også finner to USB-C utganger.
Rattet og sidespeil justerer du via menyer på skjermen og knapper på rattet. Selve knappene på rattet har ingen markeringer, men du får opp visning i instrumenteringen når du holder fingeren på dem slik at du vet hva som skjer. Er vanligvis ikke fan av slike løsninger, men på Polestar 3 er bruksområdene til knappene såpass sparsommelige at det fungerer overraskende bra.
Testbilen er utstyrt med Plus-pakken som koster 70 000 kroner, men får å få lagt til den må du også legge til Pilot-pakken som alene koster 28 000 kroner. Plus-pakken gir deg mye utstyr, med et herlig anlegg fra Bowers & Wilkins som hovedpunkt. 25 høytalere, 3D surround og Dolby Atmos sørger for krystallklar lyd, i tillegg til at systemet har støykanselerende egenskaper. Du får i tillegg egne høytalere i nakkestøttene foran. Plus pakken gir deg mye utstyr utover dette, og er nok en pakke som bør vurderes både for din egen opplevelse, men også for annenhåndsverdien.
Pilotpakken gir deg alle førerassistentene til Polestar samt 360 graders kamera med 3D visning.
Landeveistesten jeg kjører er 200 kilometer lang og foregår både i høyden og lavlandet. Vi starter og stopper alltid på samme sted slik at vi i best mulig grad utlikner forskjeller i elevasjon og vind, og testene følger alltid fartsgrensene slavisk, og på denne testen er maks hastighet 80 km/t. Vi kjører alltid i et program som tilsvarer normal, og med klimaanlegget stilt på behagelige temperaturer. Dette gjør vi for at resultatene skal bli så realistiske som mulig – det gir for oss liten mening å skru av klimaanlegget, kjøre med hansker og snegle seg frem for å få enda bedre resultater. Testene jeg kjører er også alltid med varme batterier ettersom jeg alltid hurtiglader før start – her er det mange som etterhvert begynner å bli svært gode på å utnytte varmen fra batteriene til å varme opp kupeen, slik at forbruket får stort sett alltid en positiv effekt av dette.
Temperaturene ligger denne gang mellom 14 og 20 varmegrader og forbruket ender på 18,6 kWt / 100 km noe som gir en rekkevidde på 575 kilometer. Det er 20 kilometer mer enn da vi testet bilen uten Performance i November i fjor – da med temperaturer rundt nullpunktet.
50/50-testen vår simulerer blandet kjøring, og inkluderer også kjøring på motorvei med en maks hastighet på 110 km/t. Her ligger temperaturen stabilt på 20 varmegrader, og testen blir forøvrig kjørt med de samme parameterne som over.
Her havner forbruket på 20,8 kWt / 100 km som gir en beregnet rekkevidde på 514 kilometer – også det veldig bra. Med andre ord så behøver du ikke frykte for rekkevidden dersom du går for Performance-oppgraderingen, med mindre du er av typen som absolutt aldri skal stoppe før du kommer frem.
Les mer om vår testuke med Polestar 3 Long range Dual motor i saken over.
Polestar 3 kjører veldig bra og ønsker gjerne at du kjører den aktivt. Bilen har dreiemomentfordeling, som gjør at du forserer svinger raskere og den utstråler selvsikkerhet. Kreftene er imponerende, og selvom den ikke er raskest i elbilverden, så holder de krefter som er her i massevis. Assistentene til Polestar er meget gode, og fungerer utmerket. Selvstyringen tillater at du selv styrer litt i feltet, den adaptive cruisekontrollen bremser ikke unødvendig ned i svinger, og justeringene skjer enkelt med knappene på rattet. Vi trekker likevel for at man fremdeles ikke kan endre avstand til bilen foran – det må komme på plass.
Understellet er fast, men fastheten kan justeres via skjermen, men silkemyk blir den aldri. Støydempingen er særdeles god, og den lille støyen som er igjen fjerner du ved å skru opp lyden på det herlige anlegget fra Bowers & Wilkins.
Long range Dual motor starter på 799 900 kroner. Performance-pakken koster 70 000 kroner, og dersom du legger til plus og pilot-pakken samt hengerfeste og sotede bakruter ender du rett over millionen. Det er mye penger, men personlig så hadde jeg spart meg for performance-oppgraderingen. Ikke fordi den er dårlig, men fordi at bilen uten pakken er så bra som den er, og at forskjellene er så få. Joda, du mister litt krefter, og får ikke de lekre 22″ felgene, men det klarer du deg fint uten. Polestar kjører gode kampanjer for tiden, så det er nok mulig å få seg en god deal på lagerbiler – for i bil-verden er vi veldig snart i 2026, og da skal 25-modellene ut.
Takk til Polestar Norge for lån av bil!