Polestar har en isbane de bruker årlig for å tune chassis på sine elbiler før man legger til ulike hjelpesystemer, som ESP og slikt, og den befinner seg i Jokkmokk.
Isbanene her lages ut fra GPS-koordinater, slik at de blir helt like fra år til år. De 3 banene som er her heter 2, 3 og 4 etter de første elbilene fra Polestar, og svingene og hastigheten er også spesialtilpasset den Polestarmodellen banen har hentet navnet sitt fra.
Her har vi fra høyre mot venstre, Polestar 2, Polestar 3 og Polestar 4… og i motsetning til de fleste andre bilprodusenter så gir Polestar navn til sine biler ut fra når bilen ble lansert i rekkefølgen, ikke ut fra bilens størrelse.
I videoklippet får du bli med meg ut på isbanene med alle tre biler, i nummer-rekkefølge, og det var «de første rundene» slik at førsteinntrykket av dem ble fanget «live». Jeg kjørte mye mer utover dagen, og det gikk naturlig nok raskere og raskere etterhvert som jeg ble bedre og bedre kjent med biler og baner, men på videoen går det ikke spesielt raskt, bare så det er nevnt.
Her har vi Joakim Rydholm, Head of Driving Dynamics for Polestar, så om du er så heldig at du har en Polestar er det Joakim du skal takke for de meget gode kjøreegenskapene bilen din besitter.
Han er mye på Arctic Circle isbanen i Jokkmokk, og er også noen uker i Ivalo for å kjøre enda mer på isen. I disse dager er det de siste fintuninger av chassis på Polestar 5 han jobber mye med.
Polestar 2 var den første elbilen fra Polestar, og den har et veldig lekent oppsett som gjør den helt fantastisk morsom på isbane. Har du en Polestar 2 bør du helt klart få oppsøkt en isbane så du kan kjenne på hvor god bil du faktisk har!
Du får veldig klare tilbakemeldinger gjennom rattet om hva som foregår, alt er veldig trygt og forutsigbart, og bilen lar deg leke og holde på dersom du ønsker det uten at du behøver å miste noen form for kontroll.
Bilen vi kjørte på isen var naturlig nok en Performance utgave med Öhlins dempere og alt som er dyrt og moro. Dekkene var helt vanlige nordiske vinterdekk på alle bilene.
Fordeler: Veldig kjøreglad bil, fantastisk leken på isen, sterk, god AWD, bra plass i bagasjerom der bakruta blir med opp når bakluka åpnes, Google system i infotainmentskjermen slik at den er enkel å snakke til.
Ulemper: Noe trang, spesielt i baksetet der jeg ikke får plass (tar like mye plass når jeg sitter som en som er 190cm lang), litt kronglete med koppholdere. Noe høyt forbruk i forhold til bilens størrelse.
Polestar 3 er på kanten til magisk på isen, mye takket være Torque Vectoring som assisterer din lek på isen og gjør den enda enklere enn det fantastiske chassiset får til helt alene. Den er så moro på isen at du bare MÅ ta en tur dersom du har en Polestar 3 Performance!! Seriøst!! Du kommer til å ikke ville dra fra isbanen igjen! Det er helt drøyt moro å kjøre denne bilen på isen.
Det er en stor og tung SUV som deler plattform med Volvo EX90, den har egentlig ikke noe på en isbane å gjøre dersom man ser på bilens størrelse og vekt, men her har Joakim Rydholm og hans tuning team gjort underverker, og det var Polestar 3 jeg hadde det aller mest moro med på isbanene i Jokkmokk!! Jeg ble rett og slett forelska, noe som er veldig upraktisk når man ikke har råd til bilen.
Joda, den starter på 719 900, men da har du RWD og mangler mye av utstyret som gjør bilen så magisk.
Bilen jeg vil ha koster kr 1 034 900… sukk…
Fordeler: En usedvanlig god luftfjæring som har en utmerket miks mellom komfort og fasthet, du kjenner gjennom rattet til enhver tid hva som skjer på veien, så her blir du aldri sjokkert, alt er meget kontrollert og avbalansert. Deilige seter, deilig design utenpå og inni, masse plass enten du sitter foran eller bak eller skal laste bagasje, intuitivt og bra infotainment med Google, helt magisk stereoanlegg fra Bowers & Wilkins med Dolby Atmos. Her er det så mye som er så bra at jeg neppe klarer å få med alt.
Ulemper: Prisen, for jeg har ikke råd til den jeg helst vil ha… Litt spiss knevinkel for voksne som sitter i baksetet… hmm… her var det ikke så lett å komme på mer.
Polestar 4 er vel mest kjent for å ikke ha bakrute, men fram til Polestar 5 dukker opp er den foreløpig den sterkeste, raskeste og den Polestaren du kan definere som «mest Polestar for pengene».
Den er langt større enn Polestar 2 i kupéen, noe som gjør at selv jeg får plass i baksetene her. Jeg ofrer nok ikke førerseteplassen frivillig i en bil som dette.
Når man kjører alle bilene fra Polestar sammen på isbane så er denne «den mest krevende» å leke med på isen, for det er så mye krefter i høyrepedalen at den må behandles med stor respekt på glatta. Dersom jeg hadde reist på isbanekjøring kun med Polestar 4 hadde jeg nok hyllet den for at den var så morsom på isen, men faktum er at den blir «slått» i lekenhet av den lettere Polestar 2 og den mer avansert utstyrte Polestar 3.
De fleste drar ikke ut på en isbane hver dag, og da blir Polestar 4 straks en komfortabel og lekker elbil som du kan få under seks hundre tusen med AWD og bra med utstyr.
Det var «live testing» av V2L – Vehicle to load (3,6 kW til vanlige strømartikler) med Polestar 4 i Jokkmokk, der bilen drev alt som gikk på strøm i teltet, fra TV-skjerm til presentasjon til varmeløsning og lading av datamaskiner og mobiler. Det fysiske som trengs for V2L er på plass i alle Polestar 4, og V2L vil rulles ut til Polestar 4 eiere så snart det er ferdig testet og klart til bruk for alle.
Ettersom Polestar 3 har V2G – Vehicle to Grid, undrer det meg stort at den ikke kommer med V2L… for meg et ganske ubegripelig valg. Polestar 4 har ikke V2G, forstå det den som kan, her bør Polestar se litt på Hyundai og Kia som for lenge siden har hatt dette på plass.
Men det er jo kjekt at de som allerede eier Polestar 4 allerede også får V2L når alt er klart for det.
Vi fikk også hilse på og sitte på i Polestar Arctic Circle edition av Polestar 2, 3 og 4. De er hevet, har noen alvorlige pigg-rallydekk, recaro seter, krok foran og bak i Swedish Gold om man må trekkes inn igjen på banen, og Polestar 4 hadde også et manuelt håndbrekk. Litt ekstra belysning og styling hadde de også.
Du får ikke kjøpt en Arctic Circle edition, men de er laget for at «R&D» teamet skulle finne ut hva som var mulig å få til med de bilene man har med tanke på isrally, og de brukes nok også for kunder som drar på isbanekjøring med sine private Polestar biler på arrangement som Polestar drar i gang, for de gir jo unektelig en vill opplevelse selv som passasjer.
Senere på kvelden, strategisk nok før middagen, var det kjøring med Arctic Circle bilene på den raskeste banen, og da var det kjekt med den ekstra påmonterte belysningen.
Kjøring mellom flyplassen og Jokkmokk foregikk i Polestar 3, en meget trivelig opplevelse å få bli litt ekstra godt kjent med den. På vinterveier med mest 100 km/t fartsgrense landet beregnet rekkevidde på litt over 400 km, det ser man ikke så ofte på motorveitester om vinteren, spesielt ikke med så store vinterdekk på bilen.
Dersom du er glad i å kjøre bil, så bør du helt klart prøve en tur med bilene fra Polestar, der er kjøregleden i sentrum når bilene utvikles, noe som virkelig merkes når man kjører dem.