Langtest av Ford Focus ST Stasjonsvogn (des 2019)

Ford Focus ST Stasjonsvogn er ikke nødvendigvis en familieracer som de fleste retter øynene sine mot, men jeg kan love deg at du får en del blikk når du får opp omdreiningene litt. Denne bilen leverer en lyd som er så grom og vill at nakkehåra reiser seg bare du starter opp bilen. Her er det montert et effektanlegg som får pottene til å «spytte» ved småhissig giring, noe som høres ut som en blodtrimma rallybil, og jeg digger det!

Som dere ser har den et ganske så sportslig preg. Det er mye skarpe kanter og linjer, og personlig fungerer dette designet veldig godt for meg. Det er ikke så rent, så OCD mennesket i meg er ikke helt i vater, men ungdommen i meg elsker dette. Jeg liker spesielt godt linjen som drar seg fra fronten i bilen og som avslutter ved baklyktene. Den krummer inn noe som skaper et visuelt inntrykk av at bilen er gigantisk brei over rumpa, noe den egentlig ikke er, men tøft er det uansett.

Fronten ser småhissig ut, og jeg må si at jeg liker grillen til Ford her svært godt. Mye kule detaljer på både frontfangeren og sideskjørtet, og man må faktisk sette foten et stykke utenfor bilen når du skal gå ut slik at du ikke tråkker på skjørtet. Lettmetallfelgene på bilen synes jeg og vært svært rå, og de passer modellen godt. Ønsker du å se film av bilen både utvendig og innvendig kan du se den rett nedenfor her.

Hans Vidar var og i Nice tidligere år på pressetur og testet hatchbacken, så hvis du vil lese den testen og, kan du finne den her.

Folkens, this is where the magic happens! De relativt «små» pottene lager en lyd som er så grotesk nydelig å høre på, at du skremmer det som er av fotgjengere og andre bilister hvis du drar på litt. Her vil jeg bare si at dere kan få et godt inntrykk av dette i filmen overfor som Hans Vidar og jeg lagde av bilen. Designmessig synes jeg ikke denne baken er den kuleste der ute, men jeg liker bakfangeren godt, og spoileren. Lyktene synes jeg ser noe kjedelige ut, men LED-lyktene lyser godt opp og ser helt ålreite ut. Det jeg ikke er så fan av er den veldige lette og tynne plasten som er brukt på fangeren. Jeg skjønner at det er spart inn på noen komponenter her for å holde prisen nede, men det blir litt for mye for min del.

Til tross for det synes jeg Focus ST tar seg meget godt ut designmessig. En annen artig detalj er at sidespeilene ikke er så store, noe jeg sjeldent opplever når jeg kjører andre merker, og de gir inntrykk av at de er veldig små og søte, noe resten av bilen ikke er..

For når du setter deg inn i denne og ruller rolig ut på veien, så virker den med det første ganske så sivilisert. Trykker du da på S knappen på rattet, så kommer det ekstra høy during fra pottene, og galskapen er i gang. Rattrespons og pedalrespons er nå over i det hinsidige, og de 280 HK og ved bare 3000 omdreininger leverer den 420 NM som gjør at bilen flytter seg ganske så kraftig i løpet av kort tid. 0-100 tar omlag 5,7 sekunder, men det føles mye fortere da en føler at man sitter i et missil av en bil. Focus ST er forhjulsdreven, men er såpass fullspekka med racing-gener fra både Fords racing avdeling og andre modeller som RS og Mustang, slik at alle disse arbeidsvillige hestene blir fordelt godt utover underlaget på en helt fantastisk måte.

Og når man har brukt så mye energi på å få bilen til å føles helt rå, så må det spares på andre ting for å kunne tilby en hyggelig kundepris. Som dere ser er ikke interiøret her det mest spestige, og for dere som lurer så kan du få Focus ST med automatkasse og 7 gir, men den er helt latterlig å kjøre på gamle måten! Designet er enkelt, og helt ok med tanke på brukervennlighet. Infotainmenten er ganske rask, og jeg opplevde lite forsinkelser da jeg brukte systemet. Navigasjonen er og veldig enkelt satt opp, og det samme gjelder menyen og andre innstillinger. Det Ford skal få skryt for her er utnyttelse og installering av plass. Bilen er 4,7 meter og lang og nesten 2 meter bred, men ser mindre ut fra utsiden. Sitter du inni derimot så er det mer enn god nok plass. Mellom setene har man et armlene, med et ganske så stort oppbevaringsrom, 2 koppholdere og bryteren til håndbrekket og den automatiske start/stopp knappen.

Slik ser det ut fra førerposisjon og det er ganske så oversiktlig her. Instrumentpanelet er ikke blitt heldigitalt, men du har en infoskjerm som kan vise forskjellige moduser i midten. Rattet i bilen er meget godt og holde i og det har perfekt størrelse mener jeg. Cruisekontrollen er å finne på venstre side av rattet, ellers velger du kjøremoduser, modus for skjermen i instrumentpanelet samt bytter radiokanal/ sang.

God inngang er det til forsetene. Designet på interiøret bærer og preg av mye skarpe linjer, noe jeg likte svært godt. Koppholdere er det i alle dører, samt litt ekstra plass til å legge for eksempel en isskrape. Som dere ser er sideskjørtet ganske bredt så man må ta et godt steg ut av bilen når man skal ut. Pedalene er og perfekt plassert etter min mening, noe som gjør at giring blir gjort enkelt. Bilen har og «rev-matching», noe en legger godt merke til ved nedgiring da den fyrer opp turtallet slik at du skal få en perfekt nedgiring, genialt! Dette fungerer dog bare i Sport og Bane modus.

Focus ST får du med Recaro sportsseter foran, og det kan man ikke klage på. En god blanding av skinn og alcantra gjør at stumpen sitter klistra når du kjører på svingete landeveier. Disse er og gode å sitte i på langkjøring. I testbilen var det elektronisk justering av høyde, rygg og ryggstøtter. Ellers bærer interiøret av en lett blanding av skinn og plast, men det fungerer helt fint for min del. For min del er det ikke nødvendigvis interiøret som jeg legger mest vekt på i en bil som denne, da jeg vet at det er brukt mye krefter og energi på selve karosseri, motor og drivverk.

Setene bak er ikke så fæle, og er ganske så gode å sitte i. Helt greie støtter for både lår og rygg her, og de er passe myke å sitte i. Man har og mulighet for å dra ut et armlene i midten her som har to koppholdere.

Og her kommer rosinen i pølsa, nemlig plassen. Så mye benplass har ikke jeg hatt baki en testbil før og det skal Ford ha skryt for. Dette liker jeg svært godt og det føles luftig ut her, deilig.

Som jeg sier så gjør stor plass en mann lykkelig. Høyden i taket er og god, og som dere ser slipper panormataket inn masse lys, og det kommer godt med.

Bagasjerommet byr på 737L, noe som holder mer enn godt nok for de fleste. Skulle du av merkelige grunner ikke føle at du har nok plass, kan du legge ned baksetene og da vil du få et volum på 1653L. Stasjonsvognen kan komme med automatisk uttakbart hengerfeste, men dette var ikke på testbilen.

God plass er det under matta også. Her kan man legge sko og tennisracket hvis man driver med sånt.

Plassen er og utnyttet på sidene som dere ser. Her finner dere også spaken til å dra ned baksetene og hanker til å feste sikkerhetsnett eller handleposer.

Her ser dere og oppe ved karmen knappen til hengerfestet. Denne «flappen» til bagasjeromstrekket henger løst på bildene, men denne går inn i et hakk slik at den står horisontalt ut, noe som er verdt å merke seg som meget positivit for denne.

Bilen kommer og med ryggekamera, og sensorer rundt hele slik at du ikke skal kunne kollidere. Bilen har en veiledende pris på 580 800, og leveres da med en 2,3 L EcoBoost motor som produserer 280 hester og 6 trinns manuell kasse. For 8 trinns automat må du ut med 609 100. Forbruket etter å ha kjørt langtur mellom Kristiansand og Tønsberg lå på 0,73L på mila, men med mye variert kjøring legger nok dette seg på 0,77. Totalt hadde bilen gått 4200 da jeg leverte den, og da lå forbruket på 1,05, noe som er ganske mye men da er det nok blitt kjørt mye i Sport med hyppige pådrag og nedbremsninger.

Foto: Guro Haugland
Avslutningsvis vil jeg si at dette var en herlig opplevelse! Jeg ble veldig glad i Focus ST og som bildet sier: Jeg var utålmodig på fotografen fordi jeg ville ut å kjøre, mest mulig før jeg måtte levere den tilbake. Hadde denne kommet med firehjulstrekk så hadde den vært enda mer aktuell og vill, men gud bedre hvor morro det var å kjøre med forhjulstrekk og.