Test av Nissan Leaf el-bil (mai 2014)

Ikke helt tilfeldig at bilder av Nissan Leaf ble tatt utenfor Rema 1000, for dette er bilbransjens svar på mye el-bil for pengene.

Det ruller mange slike biler på norske veier, og på el-bil parkeringa til Dyreparken finner du flest av denne el-bilen.
Man får ganske ok plass inni bilen, ganske ok baggasjerom, ganske ok rekkevidde (om man kjører pent) – og når prisen også er ganske ok er det ikke rart at mange velger denne.

Bilen jeg testet var topputgaven, rett og slett fordi jeg er glad i mye utstyr, og fordi det tross alt var BMW i3 med mye utstyr den skulle konkurrere mot i min sammenligning.
Når vi først ser på forsetene kan jeg nevne at man her ikke trenger å sveve for å kunne justere setehøyden, men på den andre siden kom heller ikke førersetet langt nok ned etter min smak.

Baggasjeplassen er ikke stor, men den er likevel en god del større enn i BMW i3 – men kvalitetsfølelsen får jeg ikke helt når det dukker opp «tjafser» bak baksetene.
Man trenger kanskje ikke allverdens med baggasjeromsplass til det man bruker en el-bil til, men jeg har en mistanke om at el-Golf kommer til å få et noe mer anvendelig baggasjerom (til en barnevogn for eksempel).

Man kan også koble mobilen til her med blåtann, men det kunne man i alle bilene jeg testet, uansett prisklasse. FM-radio føles ikke helt fremtidsrettet, men de har vel en løsning for overgang til DAB vil jeg tro.
Vil man komme lenger med el-bil må man slå av klima-anlegget, så tror ikke jeg ville «utfordret» antall kilometer jeg kunne kommet uten å lade. Det er heller ikke lurt å la en el-bil bli helt utladet! Fint om man lader så ofte som man kan faktisk! (sa forhandleren ihvertfall).

Ikke veldig analog tilværelse her heller 🙂
Motoren i en Leaf har ikke like mye krefter som BMW i3, og den føles for meg ikke spesielt morsom å kjøre, men det er brede dekk og for de som liker at motoren ikke bremser når man roer ned trykket på gasspedalen så glir denne bare videre som en «vanlig bil» i motsetning til i3 (personlig likte jeg 1-pedals kjøringen til i3, men sikkert ikke alle som gjør det).

Litt oppsummering:

+
Helt ok plass, kan være 5 i bilen.
El-bil er miljøvennlig i dette landet.
Bilen er ikke «ny» for fabrikanten, men har levd lenge nok til å ha fått noen forbedringer
Prisen er ikke spesielt avskrekkende, selv i høyeste utstyrsklasse (Tekna) kommer man godt under 300 store lapper (279 000 + ekstrautstyr om du vil ha noe mer).
Lang ladekabel (lenger enn i3) – ganske prraktisk om utestøpselet ikke er akkurat der du kan parkere!
Leaf hadde også gunstig «bil 2 forsikring» med oppstart på 70% bonus dersom du hadde 75% på bilen du eide fra før (tilbudet varer ut mai ihvertfall)

–
Jeg likte ikke setene, kom ikke langt nok ned med hodet, og vinkel kan ikke justeres (fant ut at få kunne det etterhvert)
På bildet av rattet over her ser du to knapper som «stikker litt ut» – så mye at man kan komme borti dem når man skal ratte mye (ved parkering eller lignende situasjoner) – litt kjedelig å plutselig bytte lydkilde synes jeg.
Når vi først er inne på lyd var ikke «topp anlegg» noe jeg vil definere som brukbart engang, i3 sitt gode anlegg er mange divisjoner bedre (innelukket og kjip lyd, og ja, jeg forsøkte å stille inn diskant, bass med mer).
Motoren falt jeg ikke for, kanskje fordi jeg elsket motoren i i3? Kanskje fordi jeg håpet at alle el-biler hadde motor som i en i3? Man kommer fram, men inspirerende? nei.
Kunne aldri eid en Leaf, noe jeg trodde jeg kunne før jeg prøvekjørte, for det er jo så mange som eier den og liker den. Dette er et klart bevis på at smak er ulik, og at det er VIKTIG å prøvekjøre en bil før man handler!