Firefly, en kul liten elbil det er lett å bli glad i (aug 2025)

Vi har sett på Firefly før, så vil du ha en mer grundig gjennomgang av bilen kan du se på den saken.

I denne saken får du mer om hvordan bilen oppleves på veien, og litt tester av rekkevidde og lading.

«Hot hatchback» er et begrep fra GTI’enes tidsalder som jeg synes Firefly har fått veldig bra til å hente masse inspirasjon fra, her er det kompakte ytre mål med 4 meters lengde, men likevel et romslig indre, knallgod svingradius og en bil det er direkte moro å kjøre på veien. Du vil høre at det ikke er aller mest plass til lydisolerende materialer i en liten bil, så om det er lydløs opplevelse du jakter på spørs det om ikke du må se nærmere på Lexus istedenfor.

Første gullstjerne til Firefly får den for sine forseter, selv disse relativt enkle forsetene i innstegsmodellen (Select) til kr 279 900 leverer god sittekomfort, og du har bra med plass til føttene dine når cruisekontrollen brukes.

Da vi testet Firefly var det tett opp mot 30 varmegrader, og da blir innblanding av PET (plast fra flasker og fiskegarn) i stoffer noe klamt uansett hvor miljøvennlig det er.

I den topputstyrte utgaven av Firefly (Comfort) er det seter med ventilasjon, massasje, og elektrisk justering av forsetene, noe som for meg er nok til at jeg lett hadde gått for Comfort som kommer noe senere i år. Den har også panorama glasstak og elektrisk bakluke. Startprisen for Comfort er 299 900, altså kr 20 000 mer enn for Select.

Andre gullstjerne til Firefly kommer på grunn av den ekstremt godt utnyttede plassen som er i bilen. De har tenkt firkantet boks der folk skal oppholde seg, og selv jeg som tar like mye plass når jeg sitter som en som er 190cm lang får plass i baksetet bakom meg selv.

Neida, jeg påstår ikke at jeg hverken har ballsal eller danseplass i baksetet, men jeg får plass uten at jeg skvises noen plass.

Håret kan komme borti taket litt avhengig av hvor høy sveisen er, men som du ser så er taket ikke skrånende før man kommer over nakkestøtten bak.

Gullstjerne nummer 3 får Firefly for materialvalg, stofflighet og opplevd kvalitetsfølelse på overflater og i rattet, for jeg har vært i mange biler med startpris rett under 300 000, og der er nettopp dette noe produsenter forsøker å spare mye på, noe som raskt kan gå ut over trivselen.

Her har du knallgodt ratt i kompakt størrelse, stoff i dashbord, Dolby Atmos anlegg – hallo! I en bil til under 300 tusen er det aldri noe jeg har hørt om før, det pleier såvidt å være 4 høyttalere som høres ut som om de er laget av matpapir i denne prisklassen.

Den kjempestore frunken de har fått plass til i Firefly er utivlsomt gullstjerne nummer 4, helt fantastisk med så mye plass her, spesielt når bagasjerommet ikke er gigantisk.

Når du så legger til gullstjerne nummer 5, som jeg skulle ønske noe flere folk la mer vekt på, kjøreopplevelsen. Med svært god svingradius, som er ekstra populært ved bykjøring. Direkte artige kjøreegenskaper om du leker deg litt på svingete veier, ja da blir det usedvanlig lett for meg å veldig raskt bli veldig glad i en bil som Firefly.

…men perfekt er den på ingen måte, men utfordringene ligger i programvaren!

Som du kan se i videoklippet var det helt drøyt mye nedbremsing for svinger på landeveien, fra 80 til 50 er helt uakseptabelt, og man kan ikke kjøre med cruisekontroll på landevei før dette er ordnet opp i.

Disse EU-pålagte «pling-plong-ding-dong» funksjonene man gjerne slår av vil ikke la seg slå av dersom man bruker cruisekontroll. Da har man for eksempel en sensor for føreroppmerksomhet som har fått ruse seg litt for mye i Amsterdam, for den blir helt panisk til tider selv om man ser så rett på veien som man bare kan, og ikke engang våger å blunke.

Du tenker kanskje, uff nei, da kan jeg ikke kjøpe Firefly, men dette er jo saker og ting som er ordnet opp i med NIO sine biler, og programvare kan fikses, det kan ikke dårlige seter eller en elendig kjøreopplevelse på veien, og med Firefly er alt av «hardware» eksemplarisk, så jo, denne kan man fint kjøpe, og regne med at softwarebugs fikses, og at softaren bare blir bedre og bedre med tiden.

Mye av softwaren er knallbra, jeg mener, sjekk dette ryggekameraet! Her bør Stellantis lære en del for å si det mildt.

Blindsonekamera i den retningen du blinker er også meget genialt, og ikke noe jeg har sett på biler til under kr 300 000 før.

Jeg synes skjermen bak rattet er fin, men at man ikke har med batteriprosenten her er for meg helt ubegripelig, og det får de sikkert så mange tilbakemeldinger om at de fikser det med en softwareoppgradering.

Firefly lader ikke fryktelig raskt, men her på Grelland ladet vi fra 10% til 80% på 29 minutter, og det er jo ikke så hakkande galt for de som ønsker å bruke «by-bilen» på en langtur i ny og ne. Firefly påstår ikke at de har laget en langtur-bil, men jeg skjønner godt de som kommer til å bruke den også på de litt lenger turene, og ikke bare i byen, for det er som nevnt en bil du veldig raskt blir veldig glad i å kjøre med.

Komforten er god også på motorvei med Firefly, det er ikke bare på svingete veier at den ligger meget godt på veien.

Vi hadde to turer på motorvei, fra Oslo til Grimstad, da var det tett på 28 varmegrader, og vi dro fra Oslo med 90% på batteriet. Litt kø, en ulykke og noe omkjøring får man ofte en sommerdag på vei mot Sørlandet, men vi kom da fram til Brokelandsheia med 12% på batteriet. Det er en strekning på 215km med motorvei og 78% av batteriet brukt, noe som gir en beregnet rekkevidde på 275km.

På returen til Oslo startet vi i Grimstad med 100%, men temperaturen var godt under 20 grader. Da kom vi fram til Grelland etter 206km med 10% – 206km med 90% brukt gir en beregnet rekkevidde på 228km. WLTP-testen har ikke så veldig høy prosentandel med motorvei, og den er på 330km, så jeg synes det er helt ok levert på motorvei av Firefly.

I vår 205km landeveistest var det også varmt (23-27 grader) og tørt, og da landet beregnet rekkevidde på 347km.

I vår 50/50-test er det omlag 50% landevei og 50% motorvei, en miks som har mer motorvei enn WLTP-miksen har. Her var det noe mer vind, men fortsatt varmt (27 grader) og tørt. Beregnet rekkevidde landet på 338km.

Det betyr at Firefly leverer ut fra WLTP-testen under relativt optimale forhold. Det vi ikke enda vet så mye om er hva som skjer med rekkevidden når det blir -10 grader ute, hva skjer da med ladehastigheten? Og vi vet lite om hvordan bilen oppfører seg på glatta, det må vi komme sterkere tilbake til når vinteren er på plass.

Nå har jeg delt ut 5 gullstjerner til Firefly, og det er det samme dette merket satser på at de skal få når Euro NCAP tester bilens sikkerhet. Den testen er enda ikke gjennomført, men alle bilene fra NIO har disse 5 stjernene, så de vet jo hva de holder på med i forhold til å få 5 stjerner i Euro-NCAP-testen.

Når det gjelder design så er det ikke alle som raskt blir fortrolige med fronten på Firefly, og det tenker jeg er en bra ting, for et design som alle bare sier «meeh» til er det værste man kan finne på som bilprodusent.

Selv får jeg Honda e vibber av fronten og designet selv om lyktedesignet er veldig ulikt, men Firefly er langt mer praktisk, har mye mer rekkevidde og lader langt raskere enn nevnte Honda e.

Jeg gleder meg allerede til det blir mulig å få teste Firefly i utstyrsnivå Comfort, selv om det neppe er spesielt varmt ute når det blir mulig. Sving innom en NIO-forhandler du også, for Firefly bør helt klart oppleves!