HONGQI EHS7 – Deilig pakke med enkelte klare svakheter(mars 2025)

EH7 og EHS7 er veldig like, men det er nok versjonen med S i navnet som blir mest populær i Norge, rett og slett på grunn av at dette er SUV-utgaven. Vår erfaring med HONGQI fra tidligere er at de leverer biler med god komfort og lekre materialer, men det har vært klare utfordringer med programvaren og hvordan bilen(e) har oppført seg langs veien. Dessverre skal utfordringene med programvare relativt fort også gjøre seg gjeldene her.

EHS7 kommer i tre utgaver, Comfort – Premium – Exclusive, og det er Exclusive vi tester denne uken. Comfort og Premium har begge et batteri på 85 kWt, mens topputgaven har et batteri på 111 kWt. Comfort har kun bakhjulsdrift, mens de to andre har et intelligent AWD-system.

Comfort får du for 479 900 kroner, mens du frem til 30/4-25 får Premium for 499 900 kroner – da sier det seg nesten selv at svært få, eller ingen, kommer til å kjøpe Comfort. Faktisk så få, at importøren ikke engang har tatt inn lagerbiler til Norge. Topputgaven Exclusive blir din for 649 900 kroner. Alle utgaver er ferdig utstyrt, det vil si du at må gå for en høyere pakke dersom du ønsker noe utstyr utover det som er i den du kanskje aller mest har lyst på.

Designet etterlater liten tvil om at dette er en HONGQI, lettest identifiserbart ved den karakteristiske røde stripa i midten. Ingen etterligning av grill her som på storebror E-HS9, heldigvis. Kule kjørelys, men dessverre så mangler hovedlysene Matrix-funksjon, det får du kun dersom du går for sedan-utgaven EH7 – merkelig. I tillegg så er systemet rett og slett ikke tunet godt nok, slik at her opplever jeg til stadighet å kjøre med fjernlys i tuneller, og det blir jo ikke de som ligger foran særlig imponert av.

Bilen måler 4,925 meter i lengden og 1,95 meter i bredden så det er med andre ord en stor bil HONGQI nok en gang kommer med, og det gjør at den havner i konkurranse med BMW iX, Audi Q8 e-tron og NIO EL7 for å nevne noen. Akselavstanden er på imponerende 3 meter, og sørger naturlig nok for god plass innvendig. Egenvekten er oppgitt til 2533 kg, og nyttelasten er på hyggelige 460 kg.

Comfort har 344 hk / 450 Nm, mens de to utgavene med AWD har hele 619 hk / 756 Nm. Riktignok så informerer importøren meg ved utlevering av bilen at alle kreftene kun er tilgjengelig i sportsmodus, og at bilen må ha over 50 % på batteriet samt at temperaturen i batteripakka må være optimal. Hvor mye krefter bilen har i normalmodus fikk jeg ikke klarhet i, men kan bekrefte at det holder i massevis. Til 100 km/t kommer du forøvrig på 3,9 sekunder på testbilen, det er svært raskt for en så stor bil.

Sportslig sideprofil med mange skarpe designlinjer. Designet er forøvrig likt uavhengig av hvilken modell du velger, og det samme er designet på felgene som har en dekkdimensjon på 255/45-21 foran og 275/40-21 bak. Kunne kanskje med fordel ha levert noe mindre dekk, spesielt på vinteren.

Baken preges av et lyktdesign som igjen etterlater liten tvil om hvem leverandøren er. Personlig stusset jeg veldig over mangelen på sotede bakruter da jeg hentet bilen, det er relativt sjeldent nå til dags. Dette kan jo selvsagt ordnes i ettertid, men importøren regner kanskje med at dette vil komme som standard etterhvert, selvom det per nå ikke er noen mulighet for det.

Bakkeklaringen er oppgitt til solide 18,5 cm. På topputgaven får du luftfjæring som gjør at du kan heve bilen opp til 25,5 cm ved behov. I tillegg til luftfjæring får du også bakhjulsstyring på Exclusive, en funksjon som ikke bare gjør parkering lettere men som også bidrar til en mer stabil kjøreopplevelse langs veien. Maks utslag på bakhjulene er forøvrig 8 grader.

Premium utgaven har CDC dempere, og systemet overvåker veien 500 ganger per sekund og justerer dempernes hardhet basert på det systemet oppdager. Hans Vidar har tidligere lånt en EHS7 Premium lokalt på sørlandet, og erfaringene han satt igjen med var at også dette systemet var svært behagelig.

Topputgaven har stoler trukket i Nappaskinn med innlegg av semsket skinn. Førersetet er 12-veis elektrisk justerbart med minne. Standard i alle utgaver er varme, ventilasjon og massasje.

Meget behagelige seter, med god støtte, men savner mulighet for forlenging av sitteputen. Massasjen er god, men du får det kun på ryggpartiet. For de som ønsker seg noe annet enn grått så finnes det dessverre ingen alternativer.

Flott førermiljø med høy grad av gode materialer, med unntak av noe hardplast i dørene. Skjermløsningen er lekker og omfavner føreren. Bilen har også et Head-up display, som forøvrig er standard på alle utgaver. Lydanlegget er bra, og i de to øverste nivåene har man 19 høyttalere kontra 12 i innstegsmodellen.

Gode oppbevaringsmuligheter, trådløs ladeplate med vifte, koppholdere med god klemming, en vanlig USB, en USB-C og et 12 V uttak er tilgjengelig. I tillegg skal du her ha muligheten til å få forskjellige dufter spredd rundt i kabinen, men patronene for dette har foreløpig ikke ankommet.

Sjekk ut videoen over hvor jeg går igjennom eksteriøret, interiøret og de praktiske egenskapene.

Skjermen på 15,5″ er standard. Responsiviteten kunne kanskje vært noe bedre, da jeg flere ganger opplevde å måtte trykke både to og tre ganger før noe skjedde. På den positive siden er menyene fornuftig og enkelt lagt opp, og du finner relativt enkelt frem. Også her må du selvsagt skru av varsler for hastighet og oppmerksomhet, men det er ingen snarveier til dette, og da blir det mye scrolling i ADAS-menyen før hver oppstart. Her håper jeg at HONGQI får på plass en hurtigløsning relativt raskt, for er det noe bilen kan så er det å si ifra dersom du ikke får skrudd av alt du dessverre bør få gjort. Man kan jo etterhvert begynne å lure på hva poenget med alle disse varslene er, når varslene er såpass irriterende at du får lyst til å kjøre av veien for å slippe å høre på dem.

Trådløs Apple CarPlay og Android Auto er tilgjengelig, men dette er foreløpig i Beta-modus noe som gjør at opplevelsen av disse skurrer noe. Jeg fikk blant annet ikke lov til å zoome dersom jeg brukte Google Maps, og hver gang jeg fikk koblet opp CarPlay så lagde det trøbbel for radioen i bilen da bilen kuttet all lyd dersom det tikket inn en melding på telefonen. Her bør man kanskje vente med å bruke systemet til en skikkelig løsning er på plass.

360 graders kamera er standard. Dessverre så har man ikke spyling på ryggekameraet.

Bilen har i tillegg et system som lagrer de siste 60 meterne av hver kjøretur, som igjen sørger for at bilen automatisk rygger tilbake de samme 60 meterne om ønskelig. Kjekt dersom du har kjørt inn i et trangt smug og ikke har mulighet for å snu.

Interiørbelysningen er omfattende og flott, og du kan velge om dette skal følge kjøremoduset eller skifte farge manuelt. Her er det også mulighet for å ha forskjellig farge i forskjellige soner.

Rattet har en noe uvant form, men fremstår mykt og behagelig. Topputgaven har elektrisk justerbar rattstamme som lagres sammen med seteminnet, noe som er behagelig dersom man er fler som bruker bilen. Varme er standard, men kun av/på.

Dessverre så har også HONGQI valgt trykkfølsomme knapper på rattet, noe undertegnede liker svært dårlig. Her fungerer det ekstra dårlig dessverre, og blir fort et stort irritasjonsmoment. I tillegg er enkelte funksjoner håpløse i bruk, mer om det lengre ned.

Plassen i baksetene er majestetisk god, og jeg har et hav av plass bak meg selv. Setene fremstår behagelige, og det store panoramataket sørger for fint lys i kupeen selvom jeg personlig skulle ønske at man hadde mulighet for å dekke dette til på de varmeste dagene.

Stort og solid armlene i midten med koppholdere og noe oppbevaring. Isofix på yttersetene som også er oppvarmede. Ingen egen klimasone, kun dyser med mulighet for å justere luftstrømmen. En vanlig USB og en USB-C i bakkant av midtkonsollen.

Ryggvinkelen kan justeres, det er alltid en kjærkommen detalj.

Bagasjerommet rommer 456 liter. Lite, eller tilnærmet ingen plass under gulvet, som altså ikke kan legges ytterligere ned. I og med at denne bilen har luftfjæring har du egne knapper bak for heving/senking av baken – kjekt dersom du skal løfte inn noe tungt. Ingen hattehylle, og uten sotede vinduer blir det du har liggende baki veldig synlig for de som har slike tanker i hodet.

Dessverre så mangler skiluke, så bakseteryggen er med andre ord delt 60/40. Plassen blir enorm, men det skorter altså litt på det praktiske. Under matten finner du festepunkter for sikring av eventuell last.

Bilen har i tillegg en frunk på 62 liter, samt at du har mulighet for å trekke inntil 1500 kg på kroken som på EHS7 er av den avtagbare typen. I tillegg kan alle utgaver ha 75 kg på taket.

Bilen er godt støydempet, selvom det er en del hjulstøy i høyere hastigheter. Luftfjæringen bidrar til et høyt komfortnivå, og oppleves ikke for mykt – her kan du stille fasthet utifra hvilket kjøremodus du bruker. Variabel styring er standard og med bakhjulsstyring som testbilen har så er denne store SUVen veldig manøvrerbar og oppleves retningsstabil og fin i høyere hastigheter. Sittekomforten er upåklagelig god på lengre turer, og det er lett å trives her.

Bilen oppleves meget sprek i alle kjøremodus, bremsene er gode, men vi savner kraftigere regenerering, da du kun kan velge styrken på denne i kjøremodus «tilpass», hvor man i de andre modusene kun har en auto-funksjon.

Dessverre så er det trøbbel i paradis, og her handler trøbbelet om programvare og hvordan bilen oppfører seg langs veien. Den adaptive cruisekontrollen gjør en god jobb dersom du er alene på veien, men lastebiler skremmer livet av bilen. Her bråbremses det både når du har en i mot, og når du skal kjøre forbi på motorveien, faktisk såpass kraftig at det til tider kan oppleves trafikkfarlig. I tillegg opplevde jeg flere ganger under testuken at cruisekontrollen koblet ut uten forvarsel, og det ønsker man jo absolutt ikke. Å justere hastighet gjøres ved bruk av haptiske knapper på rattet, og et enkelt klikk justerer hastigheten med +/- 5 km/t. Ønsker du å justere hastighet med 1 km/t kan du glemme det, for da må man i utgangspunktet holde inne knappen, men måten dette styres på gjør at du vil aldri klare å stoppe der du ønsker. Samme problemstilling hadde Volvo EX30 da vi først så på den, men her hadde Volvo en fiks som kom relativt kjapt – noe vi håper HONGQI også har, i tillegg til at de har en hel del annet å ta tak i.

Radiosignalene faller ut oftere enn den finner de, og summen av alle irriterende momenter gjør at en ellers svært behagelig pakke blir totalt ødelagt for min del. Her er det rett og slett for mange ting som ødelegger, og som jeg stiller med undrende til at ikke har blitt gjort noe med før man leverer ut produktet. Hans Vidar har som tidligere nevnt også testet EHS7, og opplever akkurat de samme problemene som meg, slik at her er det ikke bare denne bilen det er noe problem med. På den positive siden så er dette programvare som kan ordnes med OTA-oppdateringer, men det forutsetter jo at HONGQI er villige og raske på avtrekkeren.

I videoklippet over ser jeg nærmere på kjøreopplevelsen, rekkevidden og hvor lang tid du kan forvente å stå ved ladestolpen.

Våren kommer sakte, men sikkert sigende til Sørlandet, og på landeveistesten vår lå temperaturene mellom 6 og 9 varmegrader, i hvertfall ifølge YR. Du kan nemlig ikke se utetemperatur i bilen, noe Hongqi Norge har gitt beskjed om at det må på plass. Veibanen var skiftende mellom tørr og våt, mye snøsmelting sørger for godt med vann på enkelte partier. Runden er for øvrig på 200 kilometer og stopper og starter på samme sted slik at vi får utliknet forskjeller i elevasjon og vind. Vi kjører alltid i et kjøremodus som tilsvarer normal, og med klimaanlegget på behagelige temperaturer. Maks hastighet på denne runden er på 80 km/t, og vi følger fartsgrensene slavisk ved hjelp av bilens cruisekontroll – noe som viste seg ganske utfordrende her.

Beregnet rekkevidde på runden havnet på solide 563 kilometer. Dette er en beregnet rekkevidde fra 100 % til 0 %, slik at vil her måtte trekke fra noe slik at man ikke risikerer å gå tom før man kommer til en lader. Likevel, så er denne beregningen over det som er sertifisert rekkevidde på bilen, og det må jo sies å være veldig bra.

Vår andre testløype er noe hardere ved at vi her også inkluderer kjøring på motorvei med en maks hastighet på 110 km/t, mens parameterne ellers er like som i testen over. Her var det tørt hele veien og temperaturene lå rundt 5 varmegrader.

Her havnet den beregnede rekkevidden på 465 kilometer, også det godt innenfor hva man kan forvente med tanke på den relativt høye gjennomsnittshastigheten på denne runden. Forbruket kan vi ikke si helt nøyaktig da bilen ikke har en tradisjonell kjørecomputer. Før begge testrundene hadde vi et lite ladestopp, slik at både bil og batterier hadde god driftstemperatur før start.

Ved kjøring utelukkende på motorvei så viser beregningene våre en rekkevidde mellom 370 og 390 kilometer. Et lite spenn i rekkevidden her, da målingene er gjort på forskjellige steder langs motorveien fra Oslo mot sørlandet.

EHS7 har et 400V system som i teorien kan lade med en maks effekt på 250 kW noe som skal gjøre det mulig å lade fra 10 % til 80 % på rundt 20 minutter. Dette gjelder riktignok kun dersom du finner en lader som leverer 600A, noe svært mange ikke gjør da de har en grense på 500A. Det betyr ikke at du ikke kan lade, men det betyr at du ikke vil oppnå maks effekt.

Vi prøver to ladeøkter denne uken, og bruker 2 forskjellige leverandører av ladestolpene for å se om vi får noen forskjell i maks effekt og tid. Den ene laderen kan levere inntil 300 kW med en maks strømstyrke på 500A, mens den andre leverer inntil 320 kW, med en maks styrke på 300A. Ved førstnevnte lader toppet effekten på 200 kW, og vi brukte 29 minutter på øvelsen 10 % til 80 %. På ladeøkt nummer to var makseffekten 182 kW, og her brukte vi 27 minutter på samme øvelse. Med andre ord legger bilen seg midt på treet hva gjelder ladetid, hvertfall dersom du ikke treffer på en lader som innfrir bilens kriterier.

Forut for begge ladeøkter forvarmet vi batteriene lenge, slik at det skal ha vært optimal temperatur før ladestart. Forvarmingen kan forøvrig startes manuelt eller via bilens navigasjon, men vi skulle gjerne sett at bilen ga beskjed om at forvarming av batteriene var igangsatt.

Bilens ladekurve er som du kan se meget flat, og vi oppnådde maks ladeeffekt ved rundt 60 %. Det betyr at du i praksis ikke behøver å lade til 80 %, men heller nyte godt av den høye ladeeffekten opp til 60-70 %, og da ha god nok rekkevidde til å komme deg dit du skal eller finner en ny lader.

Takk til HONGQI Norge for lån av bil!