Test av Volvo XC40 T5 Twin Engine (mai 2020)

Volvo XC40 T5 Twin Engine R-Design er navnet på testbilen vi fikk låne. Navnet Twin Engine kommer av at den har fått en elektrisk motor, kombinert med en tresylindret bensinmotor. Total effekt er på 262 hester, og 0-100 tar rundt 7,1 sekunder, så ja, det er faktisk veldig gøy og spennende å kjøre denne lille hybriden av en SUV.

For dere filmglade, klikk på filmen nedenfor.

Det mest overraskende med denne er motorlyden, og den er helt rå. Det høres ut som det står en v-sekser foran, og jeg ble veldig overrasket da jeg i ettertid fant ut at jeg hadde kjørt rundt i en bil med en tversstilt tresylindra motor.

Designet på XC40 er tiltalende, og med sin størrelse er den ganske praktisk og god å kjøre. Jeg liker utformingen av både fronten og baken, og jeg synes Volvo har fått til et ryddig men samtidig tøft design på XC40. Dette gjelder egentlig for alle XC modellene. Denne gangen har både Hans Vidar og jeg testet bilen, så mer om forbruk og rekkevidde uttaler Hans Vidar seg om senere i denne testen.

Det er mange kule og flotte preg på denne bilen. Det er mange linjer og interessante detaljer her, som i sin helhet skaper et røft men samtidig sivilisert design. Jeg er ikke overbegeistret for at de har kuttet ruta bak ved C-stolpen, men ellers ser den bra ut. Jeg opplever at XC40 er behagelig å kjøre, både i ulent og flatt terreng, og det er god respons mellom ratt, pedal og understell. Bilen trives godt på landevei, og i by, så jeg er enig med Volvo når de sier at denne er en urban SUV som fint kan brukes til turer til skogen eller fjellet.

Nå skal Hans Vidar si litt om forbruk og elektrisk rekkevidde:

Jeg hadde XC40 T5 Twin Engine en helg i påska for å teste litt elektrisk rekkevidde og hvordan forbruket var med cruisekontroll i 100 km/t mellom IKEA ved Sørlandsparken, og Grimstad. Vi kjører nå alle ladbare hybrider på samme test.

Selve testen må naturlig nok gjennomføres med 100% oppladet batteri, og det er ikke så lett å få til når Agder Energi ikke klarer å fikse strømbrudd på flere timer, men uti de små kveldstimer var da bilen ferdig oppladet og klar til test av elektrisk rekkevidde.

I en Volvo XC40 T5 Twin Engine har man ikke valgmuligheten «Electric», og det er nok like lurt at det heter Pure og ikke «Electric», for vi erfarte at bensinmotoren aldri slo seg helt av under vår test av elektrisk rekkevidde.

Den siste stolpen med grønn farge handler om at bilen nå gikk på bensin, og de blå stolpene viser fremdrift for bilen med elektrisk motor. Men her ser man med tydelighet at bensinmotoren aldri slår seg helt av selv om bilens framdrift besørges av den elektriske motoren og batteriet.

Pure-rekkevidden var altså på 44 km, kunne ikke stanse akkurat der elmotoren og batteriet gav seg, derfor ble den siste grønne stolpen noe stor.

Med cruisekontrollen på 100 km/t nullet vi forbruket ved IKEA, og målte et snittforbruk på 0,70 liter på mila på denne strekningen i 100 km/t.

Med en flatere motorvei kunne forbruket blitt lavere, og uten vann i motorveien mistenker jeg også at forbruket ville gått ned.

Selv med «tomt batteri» ser man at elmotoren bidrar underveis med hovedsakelig regenerert strøm – de blå stolpene.

Denne motorløsningen kan gi svært lavt forbruk i hverdagen, og et helt ok forbruk på langtur, men når man har kjørt ladbare hybrider fra Mercedes-Benz og BMW må det være lov å mene at Volvo har noen steg igjen før de er helt der oppe med hybridteknologien sin.

Jeg tror at veldig mange som kjøper ladbar hybrid vil at den skal kjøre helt elektrisk og ikke «nesten» helt elektrisk.
Blir det geo-soner i byer vil man ikke få noe unntak fra avgifter med en løsning som dette der drivstoffmotoren er på hele tiden.

Får man lavere forbruk i hverdagen om man kjører under 44 km i hverdagen? Ja, helt klart, men man er litt avhengig av rett kjøremønster her.

Hengervekten på den ladbare hybriden er 1800kg, og det holder sikkert for de fleste, men en D3 AWD som da har dieselmotor kan trekke 2 000kg, og forbruket på langtur kan vise seg å bli lavere for dieselen enn for den ladbare hybriden.

Dermed er du litt avhvengig av «rett kjøremønster» dersom drivstofføkonomi er ditt eneste argument for å kjøpe ladbar hybrid med framhjulstrekk.

Jeg lånte bil fra Autostrada i Arendal, så de vil jeg takke for lånet av bil!

Da fortsetter Adrian her:

Denne testbilen har en startpris på 523 000, og da får du mye god bil for pengene. Du får en frisk liten SUV, men om du har en aktiv familie på 4 som alle skal på hyttetur, vil jeg se for meg at man får litt plassproblemer. Bagasjerommet er på 460 liter, og det har mange praktiske løsninger.

Baksetene fordeles 60/40, og i midten finner man en liten skiluke som kommer godt med på vinterstid. Etter min mening er dette en bil som passer de som ikke har behov for masse bagasjeromsplass, og som er ute etter en god allrounder. Ellers er bagasjerommet praktisk med solide hanker og feste.

Små rom har man også på begge sider bak hjulbuene, og her kan man putte litt av hvert. Hvis du er som meg som tar med deg alt for mye skoskift på tur, ja da kan du bruke disse rommene til å sette sko der.

Litt plass har Volvo klart å skape under gulvet i bagasjerommet, og det kan jo komme godt med når man ikke har alt for mye å gå på volummessig.

Bakluka på XC40 er jo ganske stor, og jeg liker godt at de har integrert dørhåndtaket på undersiden som vist på bildet ovenfor. Sånne detaljer liker unge Frednes godt!

På høyre siden av bagasjerommet, finner man en knapp for å dra ut tilhengerfestet automatisk, og et 12V uttak.

I XC40 får du skinnseter, og det er jo en herlig luksus. Inventaret har like kantete fasonger som det eksteriøret, men det er et flott miljø å sitte i selvom. Baksetene er veldig gode å sitte i, og man har overraskende god plass baki her.

Du har så god plass at du lurer på om du har krympa i din tid som biltester. Det er høyt under taket, og plenty av rom til å kunne snu på hodet slik man vil.

God plass til bena er det i XC40 også! Jeg begynner nesten å lure på om de kanskje kunne utvidet bagaserommet på bekostning av litt benplass? Det hadde jo vært kjekt med noen ekstra liter til bak..

Enkel og grei klimasone er det bak i XC40. Mest overraskende her var at du får med setevarmere bak. For en luksus! Et lite ladekabeluttak ser dere til venstre for setevarmer-knappen.

Som sagt; Det er like merkelige uttrykk på innsiden som på utsiden, men det funker synes jeg. Det er mange tøffe detaljer men i sin helhet passer dem inn, og kler bilen godt. Man kan også bemerke seg at man har en liten hylle nedenfor på høyresiden av setet, som man ikke ser på bildet, men jeg har filmet det så sjekk ut filmen.

Armlene er det å finne bak, men disse koppholderene vet jeg ikke helt om gjør jobben hvis man har koper eller flasker som i mindre i omkrets enn disse hullene. Disse gummistøttene i selve koppholderene som står ut er veldig myke, og holder ikke veldig godt på brus- eller vannflasker.

Når baksetene er gode å sitte i, kan man regne med at forsetene er enda bedre, noe som va tilfelle her. XC40 leverer et komfortabelt og oversiktlig førermiljø, og jeg trivdes meget godt her. Jeg savner litt kraftige sidestøtter både på ryggen og på setet, og da spesielt når man tar med denne off-road. Jeg prøvde meg på en veldig ulent skogsbilvei, og jeg ble slengt fra side til side, så det var litt kjipt. Det var dog ingen problemer for understellet å takle dette terrenget.

Som sjåfør og passasjer i XC40 har man god oversikt, ikke bare over veien, men det er veldig enkelt å finne fram her. Infotainmenten er grei å bruke, og den har et brukersnitt som er ganske så enkelt å forstå. Det jeg ikke liker med infotainmenten er at når du er inne på visse applikasjoner, så zoomer den seg selv ut slik at det er vanskelig å trykke på tilbakeknappen på selve infotainmenten, noe som er en smule irriterende. Ellers er hele den midtre seksjonen vendt mot føreren, det er en ladeplattform foran girspaken, og i midtkonsollen finner man 2 koppholdere i tillegg til et lite rom der man kan legge nøkler eller mobil. Armlenet er like mykt og godt å hvile underarmen på som det er i dørene. Knappene på rattet er godt plassert i forhold til tommelene, og ellers er rattet behagelig å holde i. Det heldigitale instrumentpanelet er veldig tradisjonelt utformet, og ser bra ut.

Plassen i dørene er ikke så værst. Ja, du får plass til en flaske i hver av dørene, men du vil kanskje få litt problemer med å trykke medium store bokser nedi. Jeg er ikke verdens største fan av sånn filt som er brukt i dørene her, og det kjennes litt billig ut desverre. Desverre er det også litt for mye hardplast å finne i dette interiøret.

Det er ingen tvil om at XC40 trives best på landsbygda der den kan sluke oppoverbakker og strekke bena på skogsvei. Testbilen har forhjulsdrift, og du tenker kanskje at det kan være en ulempe med tanke på fremkommelighet, men det kan jeg avkrefte at det er. XC40 har ingen problemer med å komme seg hverken frem eller tilbake, og den leverer veldig gode egenskaper på svingete vei og i ulent terreng. Om denne er bedre med firehjulsdrift, kan jeg ikke uttale meg om, men jeg ville nok gjerne kjørt firehjulsdrift selv da det er enklere å bruke på vinterstid.

Alt i alt er dette en liten SUV som ser stilig ut, og oppfører seg bra. Takk til Frydenbø i Sørlandsparken for lånet av bil!