Unike dager med Volkswagens høstnyheter (juli 2026)

Jeg ankommer Tromsø i det som bare kan beskrives som et sommervær fra en annen verden. Solen skinner fra skyfri himmel og gradestokken viser 26 grader! Jeg visste vi skulle få kjøre en del bil, men at vi nærmest med en gang kunne velge hvilken bil vi ville kjøre og at jeg 10 minutter etter ankomst satt i en av høstens aller mest spennende nyheter, den første helelektriske GTI-modellen fra VW hadde jeg ikke sett for meg. Beskjeden jeg får er; Kjør hva du vil – når du vil – så mye du vil. Tanken om å ha vunnet i Lotto streifer meg.

Vi får beskjed om å plotte Sommarøy i navigasjonen, og ikke lenge etter å ha forlatt Tromsø lufthavn åpenbarer det seg svingete veier helt nede i vannkanten, og det tar ikke mange minuttene til jeg umiddelbart føler meg hjemme i GTI`en. Alle de tre nevnte modellene er første biler ut på Volkswagens nye MEB+ plattform som gir bilene forhjulsdrift og et batteri på enten 37 kWt eller 52 kWt netto. GTI-utgaven fås riktignok kun med det store batteriet som gir bilen en rekkevidde på 424 kilometer.

I denne teksten vil du se bilder av en kamuflert og en nydelig rød-lakkert GTI, begge er før-produksjonsmodeller og kamuflasjen handler kun om at det var dette VW fikk tak i til et såpass langt event i nord. ID.Polo GTI er 4,09 meter lang og er med det noen cm lenger enn ID.Polo. Den økte lengden skyldes tøffere front og hekk. Unikt for GTI er at den får et adaptivt DCC-sportsunderstell, progressiv styring, elektronisk differensial sperre og et senket sport chassis (senket med 15 mm kontra ID.Polo). Den har 226 hk, 290 NM og tar deg til 100 km/t på 6,8 sekunder.

Kilometerne flyr unna, og siden dette er aller første kjøretur bruker jeg det som er av sanser til å bli kjent med bil, understell og styring og jeg kan nesten ikke tenke meg en bedre plass å være enn akkurat her i nord denne juni-dagen.

Etter en deilig lunsj på Sommarøy bestemte jeg meg for å bli bedre kjent med ID.Polo. Vi hadde tross alt 3 dager å se frem i mot, og fra et test-perspektiv så fant jeg det fornuftig å starte litt fra scratch.

ID.Polo er den første bilen av disse tre som kommer til landet, og er allerede nå klar for bestilling via VWs sider. Riktignok er det kun versjonen med det største batteriet som er tilgjengelig enda og da i to ferdig-utstyrte varianter. Vi kjører en bil som vil tilsvare en Style – som her er det øverste utstyrsnivået. Under har man Life og Trend.

Sjekk ut videoen over for å bli bedre kjent med ID.Polo.

ID Polo er 4,05 meter lang, 1,82 meter bred og har en akselavstand på 2,6 meter. Batteristørrelsene er nevnt ovenfor og her er maks rekkevidde iht WLTP-standarden 453 kilometer. Med det store batteriet har man 211 hk, 290 NM og til 100 km/t kommer du på 7,1 sekunder. Det lille batteriet vil gi deg 116 hk og vil ha en rekkevidde på 315 km(denne er ikke typegodkjent enda).

Her kan du velge mellom 6 eksteriørfarger og alt fra 17″ til 19″ felger. Bilen vi kjører står på 225/40-19 foran og bak. Prisen på ID.Polo vil starte på 249 900 kroner, da med minste batteri i utstyrsnivå Trend mens den dyreste utgaven heter Style Launch Edition og koster fra 376 900 kroner – da med stort sett alt utstyr.

Kursen settes videre mot Malangen, en tur som i utgangspunktet kun er på 80 kilometer, men som etterhvert skulle bli en del lengre. De svingete veiene fortsetter, og veistandarden blir dårligere og dårligere for hver kilometer som går. Perfekt for å teste bil. Selv med 211 hk oppleves ID.Polo som leken og underholdene med god støydemping til klassen å være. Faktisk meget god. Styringen på denne førproduksjonsbilen virker om mulig noe nervøs, men de tyske representantene fra VW som er med på turen bekrefter at dette er endret til det bedre på produksjonsmodellen, så da legger jeg ikke mye vekt på det.

ID.Polo fås ikke med et adaptivt understell eller mulighet for å legge det til, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke savnet det. Det er et relativt fast oppsett på bilen, men aldri opplevdes det ukomfortabelt og harde slag og ulyder er du totalt isolert fra. På et tidspunkt var det mer hull og telehiv i veien enn skikkelig asfalt så jeg vil virkelig si at vi fikk testet understellet skikkelig. På et tidspunkt registrerte jeg et skilt hvor det var en anbefaling om å velge en annen vei, grunnet dårlige veiforhold. Kanskje burde jeg tatt skiltet til etterretning, for etter et par mil stod det plutselig to gravemaskiner midt i et gigantisk hull i veien – uten skilt om stengt vei. Mulig vi var de eneste som kjørte denne strekningen denne dagen, men likevel? Jaja, bare å snu å finne en annen rute til Malangen. Ikke at det gjør noe, for det er vanskelig å ikke kose seg bak rattet her.

Å sitte i en Volkswagen er sjelden ubehagelig, noe det heller ikke er her. Stolene fremstår meget komfortable med elektrisk justering, varme og massasje. I topputgaven kan du velge mellom sort eller grått interiør. Utrekk av puta mangler, men personlig savnet jeg ikke dette.

Tiden med haptiske knapper og blanke overflater er endelig forbi! Her tyder mye på at VW har lyttet til den endeløse kritikken som gjaldt dagens MEB biler, for her er det gledelige endringer nærmest overalt. Materialkvaliteten virker god, selvom det er en del hardplast både her og der. Likevel har man fine materialer på berøringsflatene, og da slipper man unna med litt hardplast.

Topputgaven lar deg velge mellom 30 forskjellige farger på interiørbelysningen, og som tidligere vil ID.Light hjelpe deg med navigering mm. I midtkonsollen har du et fysisk volumhjul, trådløs ladeplate og to koppholdere som dessverre ikke har klemming og derfor er relativt ubrukelige på svingete veier. Lydanlegget fra Harman/Kardon er ikke med i lanseringspakkene og dersom du ønsker det må du derfor vente til du selv kan utstyre en bil slik du ønsker. Under midtkonsollen finnes det noe oppbevaringsplass samt to USB-C utganger. Brukergrensesnittet har fått seg en liten polish, men fremstår like brukervennlig som før. Plusspoeng for at estimert batteriprosent nå hele tiden er tilgjengelig dersom du navigerer et sted.

Det nye rattet gir jeg 10/10 poeng bare ved å se på det. Når knappene i tillegg føles så bra og gir en så behagelig tilbakemelding så er gleder det virkelig hjertet. Rattet er stort for bilklassen, men godt å holde i. Justeringene skjer manuelt, og du har rattvarme.

Legg merke til retro-designet på instrumenteringen – her kan du selvsagt velge mellom flere forskjellige visninger og nå er også en full navigasjonsvisning tilgjengelig her. Skjermen er forøvrig på 10,25″ og er standard. I dørene er det for mange gledelig å se at man igjen har en knapp per vindusheis.

Jeg med mine 178 cm får fint plass bak meg selv og opplever nok plass til knær og hode. Testbilen har et stort panoramatak med gardin som elektrisk trekkes for ved behov. Ingen egen klimasone, ei heller armlene med koppholdere i midten, men to ladepunkter og lommer i dørene for oppbevaring. Isofix på yttersetene, og isofix finner du også her på yttersetene samt setet foran.

Bagasjerommet rommer 441 liter og er likt på ID.Polo GTI. Her finner du knagger for handleposene samt litt oppbevaring ute i sidene.

Gulvet kan legges i to nivåer og under platen skjuler det seg masse plass. Her mister du riktignok noen liter ved å gå for Harman/Kardon, men jeg kan ikke se for meg at dette er noen dealbreaker.

Baksetene er todelt, men dessverre så uteblir skiluken og festepunkter for sikkerhetsnett. Lagt ned har man 1240 liter til rådighet noe som bør dekke de flestes behov, og legges gulvet i øverste nivå vil man ha tilnærmet flatt gulv. På kroken kan du dra med deg inntil 1200 kg og hengerfeste er inkludert i øverste lanseringspakke.

Etter en varm natt i Malangen fortsetter kjøreturen og jeg velger å starte dag to også i ID.Polo for å få bekreftet følelsen fra første dag.

Leken, lydig og komfortabel er ord som kommer til meg, og som oppsummerer bilen godt. Designet er umiskjennelig VW og det smilende designet på fronten er kleende for følelsen bilen vil gi deg. Her vil svært mange trives, og min umiddelbare følelse er at VW har truffet svært godt med MEB+.

Det hører med til sjeldenhetene at man kjører så mye at man også kan få til en full ladetest på slike turer, men her kjører vi såpass mye at vi kunne gjort det flere ganger. Det store batteriet har en maks ladeeffekt på 105 kW og det skal ta 24 minutter å lade fra 10 % til 80 %, noe det gjør – nærmest på sekundet. Volkswagen har videreført den geniale optimeringsfunksjonen deres slik at du enkelt holder oversikt over effekt og tid du vil behøve for å få alt optimalt. Ingeniørene fra Tyskland forklarer i det vide og brede om hvordan maks effekten oppnås ved rundt 50 % og at ladekurven er like flat som fjellryggen sør for Malangen Resort. Og selvsagt har de rett – ladekurven er paddeflat og dermed klarer man en hyggelig ladetid tross den relativt sparsommelige toppeffekten. Batterivarmeren kutter forøvrig ved 5 %. Det lille batteriet vil ha en maks effekt på 90 kW og gjør samme øvelse på 27 minutter.

Etter lading og en matbit i Nordkjosbotn forsetter turen mot Kilpisjärvi i Finland, nå med ID.Cross. Også her tilbys de samme batteripakkene, men her kan du i tillegg til 116 hk og 211 hk få en versjon med 135 hk. Bilen er 10 cm lengre enn ID.Polo og er hevet med 15 mm. Rekkevidden er her oppgitt til maks 436 kilometer. De norske prisene ble klare samme dag som denne saken publiseres og ID.Cross starter fra 279 900 kroner levert Oslo. Da er det minste batteripakke og 116 hk som gjelder. Opp ett utstyrsnivå koster den fra 3131 600 kroner, mens med det store batteriet så starter den på 372 500 kroner. Topputgaven ID.Cross Style med det store batteriet vil koste fra 405 100 kroner.

Bli bedre kjent med ID.Cross ved å se videoen over.

Veiene fra Nordkjosbotn til Finland er fine og med en fartsgrense på 90 km/t stort sett hele veien. Og det er kanskje på veier som dette at kundegruppen til denne bilen stort sett befinner seg. Jeg sier ikke at bilen ikke takler svingete veier og aktiv kjøring, noe den definitivt gjør, men ID.Polo vil være morsommere der. Også her er støynivået lavt og på denne strekningen benytter jeg muligheten til å teste hjelpesystemene som sitter i bilene – Travel Assist som VW kaller dem.

Her har man velfungerende systemer med en selvstyring som fungerer meget bra – også på svingete veier uten veimarkering. Knappene på rattet er herlige å bruke og via menyene kan du selv stille inn hva du ønsker at bilen skal hjelpe deg med. På deler av denne strekningen regner det så kraftig at jeg så vidt ser hvor jeg er, men systemene slutter aldri å fungere, noe flere andre ville gjort.

Oppdatering 15/7-26: ID.Cross vil være tilgjengelig med DCC(adaptivt understell) – hvordan dette oppleves vil vi komme tilbake til senere.

Sett fra siden ser man tydelig forskjell på ID.Polo og ID.Cross, men endring i kjøreopplevelse er ikke like markant som eksteriøret skulle tilsi. Jeg opplever ID.Cross som et knepp mer behagelig, og naturlig nok er det mer krenging ved aktiv kjøring her uten at det oppleves for mye eller ukomfortabelt.

Med MEB+ plattformen kommer også One-Pedal-Drive, noe vi ikke har fått fra VW tidligere. Denne kan justeres i to nivåer og jeg må gi skryt til VW for måten dette er implementert på. Her behøver du ingen tilvenning før du bruker kun høyrepedalen og regenereringen er lineær helt ned til 0.

Naturlig nok mye av interiøret de samme, men her er dashbordet hevet noe og det er et annet design på luftdysene.

Plassen i baksetene er like god som i ID.Polo, men her finner du et armlene i midten samt luftdyser i midtkonsollen bak. Bagasjerommet rommer her 475 liter, så ikke overraskende nok er det ID.Cross som er plassvinneren i tillegg til at den altså har enkelte detaljer lillebror ikke har.

ID.Cross er den eneste av disse bilene som har en frunk, og selvom de 25 literne ikke er mer enn til at du akkurat får kveilet ladekabelen oppi her så er den kjærkommen for mange.

Etter regnet skinner atter solen, og det var tid for siste dag og jeg er tilbake der det hele startet. Riktignok er havet byttet ut til fordel for fjell, men dagens etappe tar meg tilbake til utgangspunktet i Tromsø. Foran meg ligger timer med kjøring, og jeg starter ekstra tidlig denne morgenen for å få ekstra tid med ID.Polo GTI. Det første jeg gjør er å aktivere GTI-modus som har en tilhørende simulert lyd, som jeg mener VW har fått bra til. Ulempen er at du ikke kan deaktivere den, men frykt ikke – for du kan selvsagt stille opp bilen slik du selv ønsker via kjøremodus individuell.

Sjekk ut vår video av ID.Polo GTI over.

Etter å ha kjørt de to andre variantene en del så er overgangen til GTI markkant. Her er det umiddelbart mer lekent, og personlig så er jeg svært begeistret for understellet i denne bilen. Dette kan justeres i 15 knepp og gir stor rom for variasjon. Og selvom det her ikke er så mye mer krefter enn i ID.Polo så er det det fantastiske samspillet mellom krefter, understell og styring som gjør dette til en imponerende pakke. Kreftene plantes rett i bakken, og den elektroniske diff sperren sammen med progressiv styring sørger gir en følelse av at bilen nærmest går på skinner. 0-100 tiden imponerer kanskje ikke, men bilen oppleves langt kvikkere og for de aller fleste så vil dette oppleves som mer enn nok. Jeg tar meg selv i å faktisk ikke ønske mer.

ID.Polo GTI har egne sportsstoler, og også disse oppleves komfortable. Ikke så harde og trange som man stereotypisk forbinder med sportsstoler, og du har også her varme og massasje. Det karakteristiske rutede mønsteret er heldigvis på plass.

GTI har eget sportratt med røde detaljer og egne pedaler for å styre regenerering som du også i D har tre nivåer av her. GTI logoen er faktisk en egen knapp som tar deg rett til GTI-moduset.

Det finnes mange svært artige sportsbiler, men for hva den er så er ID.Polo GTI noe helt spesielt og en bil som vil gi deg et smil fra sekundet du setter deg inn. Bilen vil sjarmere deg med sin kompetente kjørefølelse og servere deg kjøreglede få andre i denne klassen matcher. De aller mest entusiastiske GTI-tilhengerne vil sikkert ha en finger eller to å utsette på noe, men før du blankt avviser den, anbefaler jeg en prøvetur – jeg mistenker du vil bli begeistret.

Dagene i nord flyr unna, og tilbake i Tromsø er det tid for refleksjon. Etter å ha kjørt godt over 500 kilometer på omtrent det som er av underlag, i alt fra solskinn og sydenvarme til plaskregn og 7 grader så er det klare inntrykket at Volkswagen med disse bilene tar mer enn et solid steg i riktig retning. Noe handler selvsagt om interiøret som er der man forventer at VW skal være, men mesteparten handler om hvordan kjørefølelse bilene leverer, uansett hvilken av dem du velger. Det virker bunnsolid, og uten å være grensesprengende på noen måter så er karakteristikken der den skal være.

ID.Polo er som nevnt første bil ut og er klar allerede fra i sommer, mens ID.Cross og ID.Polo GTI er tilgjengelige fra 3 kvartal. Prisen på GTI vet vi ingenting om enda, men man kan jo selv leke litt med tallene når man vet at en relativt fullutstyrt ID.Polo koster 376 000 kroner.

Jeg gleder meg veldig til å bli bedre kjent med disse bilene og til å ta de med på våre faste tester.

Tusen takk til Volkswagen Norge for magiske dager i nord.