Test av nye Hyundai Tucson 4WD (jan 2019)

Hyundai Tucson ble mest solgte bil i Irland i 2018 og 2017, nå har jeg testet nye Tucson på langtur! En uoppdaget bilperle?

Dato 08.01.2019 @ 13:54

Jeg var invitert på pressetur til Beitostølen, for å oppleve denne vinterplassen, og da fikk jeg samtidig testet hvordan Hyundai Tucson var på langtur.

I tillegg til turen til Beitostølen kjørte jeg litt mellom Mobile Fiskåtangen i Kristiansand der jeg lånte bilen, Grimstad og Arendal.
Man blir ganske godt kjent med en bil man kjører over 1000 kilometer, og jeg må si at god komfort en svært sterk side denne bilen har.

Tucson er den mest solgte bilen i Irland, ikke bare i 2018, men i 2017 også!

Jeg tenker at dette kanskje er en bil som det norske folk ikke helt har oppdaget enda? For her på berget finner vi den ikke på topp-30 lista over de bilene som solgte mest i 2018.

Mange i Norge liker 4-hjuls trekk, ikke alt for store SUV’er og mye bil/utstyr for pengene, og Tucson leverer på alle disse områdene.

Prisen? Vel, om du tar alt utstyr minus soltak, og da snakker jeg inkludert vinterhjul og metallic lakk, så kommer Tucson på kr 499 950 hos Mobile Fiskåtangen.
Testbilen hadde panorama soltak, så den ligger da på 509 950 inkludert vinterhjul og metallic lakk.

Forsetene var gode å sitte i, og du kan justere vinkelen på sitteputa. Dermed fikk jeg god lårstøtte selv om sitteputen ikke kan justeres i lengderetning. Det undrer meg litt at Hyundai ser ut til å holde tilbake på minnefunksjonen på elektrisk justerbare seter med både varme og ventilasjon på både Kona og på Tucson, når IONIQ har dette. For meg fremstår det som noe underlig.
Jeg reiste med sønnen min, og vi tok pauser etter 2 timers kjøring, men hadde jeg reist alene så er setene gode nok til å kjøre lenger enn dette.

Oversiktlig, trivelig og greit førermiljø. Det er ikke hypermoderne, men det fungerer godt, og du får informasjonen du skal ha. Head-up display er det ikke her.
Skinn på ratt og armlener, men ellers er de fleste overflater en litt myk plastvariant. Det som sitter igjen er at førermiljøet er trivelig, funksjonelt og greit.
Rattet har en mykhet i seg som jeg liker, ikke for mye og ikke for lite. Varme i rattet er det også.

Det er bra med kameraer rundt bilen, noe som gir 360 bilde til høyre, og så avhenger det om du har bilen i Drive eller Revers om du da ser foran eller bak bilen.
Funksjonaliteten her er langt over middels, og bildet er noe over middels bra.

Når man kjører langt på saltede norske vinterveier så blir jo ikke bilen ren…

Det sier seg nesten selv at en kameralinse som ikke «skjules» når den ikke er i bruk, klarer heller ikke å holde seg ren under slike forhold.

Ryggekameraet aktiveres automatisk ved rygging, og bakom girspaken har du en knapp nederst til høyre med «view» på, der kan du aktivere kameravisningen selv, bare i parkeringsfart naturlig nok.

Foran girspaken er det ladeplate, samt USB-tilkobling om du vil bruke Apple Car Play eller lignende funksjonalitet.

Koppholderne ble testet med pappkrus med brus fra en burgerkjede, brusflasker og drivstoffkjedekaffekopp, altså mye mer testet enn jeg vanligvis tester koppholdere, og de fungerte til alt uten at noe vinglet.

Foto som er tatt i fart er tatt av sønnen min som satt ved siden av meg, og dette viser hva som skjer dersom man kjører på en ny del av E18 som ikke er inne i kartet riktig enda. Her er Larvik passert, og den røde stiplede linjen viser luftretningen til reisemålet, antagelig fordi navigasjonen trodde vi var på offroading?

Når man bor på Sørlandet, og skal retning Oslo, så føles mye av området mellom Grimstad og fram til fire-felten starter mellom Porsgrunn og Larvik litt som en arbeidssone, og det er få GPS’er som holder følge med utviklingen av E18 her. Kanskje med unntak av de systemer som bygger på GoogleMaps, som er noe mer oppdatert på endringer i veier.

Forrige gang jeg testet Tucson savnet jeg adaptiv cruise, men det har denne, og det fungerer meget godt. Den styres fra rattet.

Til venstre for rattet er det en del knapper, og den aktive filholderassistenten fungerer meget godt sammen med den adaptive cruisekontrollen når du pent må ligge bak annen trafikk.

Nok et bilde tatt av sønnen min, som viser at solskjermen har en ekstra sak man kan trekke ut ved behov, er jo ekstra kjekk ved sjenerende lav sidesol.

Baksetene ble lite brukt på vår langtur, men de kjekke knaggene i dørkarmen ble jo brukt til jakkene våre.

Jeg måtte jo sjekke ut plassen bak her likevel, og knærne mine har ingen problemer med å få plass når forsetet er stilt inn på meg selv. Jeg er 184,5cm lang.

I mange bakseter opplever jeg å få en veldig spiss knevinkel om jeg må sette meg langt ned i baksetet, men det opplevde jeg ikke her i Tucson. Dette må jeg definere som en trivelig knevinkel. Jeg er jo tross alt noe større enn hovedmålgruppen for bakseter.

Hodeplassen var litt akkurat, antageligvis litt på grunn av panoramasoltakets karmer som jeg mistenker «bygger noe ned». Panoramasoltaket kan være deilig om du ikke trenger masse hodeplass bak, gir masse lys og mulig å åpne er det også på fine sommerdager. Man kan også velge bilen uten dette soltaket, og spare 10 000.

Yttersetene bak har setevarme som du kan ha i 2 ulike nivåer, det er fin vinterkomfort for de som sitte bak.

Luften kommer seg lett bak, men de foran bestemmer temperaturen. Du har en ladeplugg, så her må man dele på godene i baksetet.

Midtsetet bak er ikke spesielt komfortabelt, men det kan jo brukes det også. ISOFIX er det i yttersetene, og spaken du ser her kan man justere ryggvinkelen med. For å få muligheten til å justere ryggvinkelen må bagsjeskjuleren flyttes et hakk. Baksetet er delt 40/60.

Bagasjeromsskjuleren kan lett flyttes til flere ulike posisjoner. Gulvet kan også flyttes, her er gulvet i øvre posisjon, som gir veldig lett inn/utlasting.

Vi skulle ikke ha med oss så veldig mye bagasje, så vi lot gulvet være i øverste posisjon.

Under gulvet ser det slik ut, og under trauet er det mer tradisjonelt metall, men må man ha masse plass kan man jo ta ut trauet også.

Her er gulvet i nedre posisjon, noe som gir en del cm ekstra i høyden i bagasjerommet. 502 liter med plass til bagasje. Reservehjul var det ikke, noe som er mer og mer vanlig.

En komfortabel bil skal ha gode fjæringer, en motor som gjør det du vil uten at du må mase på den, en styring som gir deg tilbakemeldinger uten å være slitsomt følsom, et sete som er godt å sitte i, et ratt det er godt å holde i og et støynivå som er lavt. Alt dette leverer da Tucson.

Kan nevne at testbilen hadde vinterdekk fra Continental 225/60/17 – på sommeren kjører den med 245/45/19, noe som potensielt kan skape et annet «lydbilde» av støy på grov og sliten norsk asfalt.

Den er ikke like bamsesterk som nye BMW X5 med 3 liters diesel, eller like moro på akselerasjon eller lydbilde.
Men når den koster en halv million og ikke 1,4 millioner så klarer jeg på mystisk vis å tilgi den for dette.
Joda, jeg ser at sammenligningen av de to bilene er litt tullete, men det var for å få fram et poeng, en bil kan faktisk være ganske bra selv om den ikke har alt en bil kan ha.

Bilen kommer med en 1,6 liters diesel som leverer 136hk og 320NM. Motoren oppleves mye friskere enn 0-100 tallet tilsier, for den kommer raskt opp i ønsket hastighet i påkjøringsfelt, men 0-100 er på 12 sekunder, nesten så jeg sliter litt med å tro på at det tar så lang tid, men testet altså ikke dette selv.

På dagen vi reiste opp var jeg først en tur-retur Grimstad-Arendal, og den dagen hadde vi et forbruk på 0,57 liter på mila, på vei hjem var forbruket på 0,55 liter på mila. Det definerer jeg som meget hyggelig forbruk på en SUV som dette.

Må du ha en bil som kan dra masse på hengeren så er jo det sånn sett ulempen med en «liten dieselmotor», denne kan dra med seg henger opp til 1600kg, noe som holder for veldig mange, men ikke for alle.
Mazda CX-5 kommer i februar/mars i faceliftet utgave, og den kan trekke et par tonn, men da lander pris med vinterhjul og metallic lakk på 589 500 hos Mobile Fiskåtangen.

Vi dro til Beitostølen på en fredag, lørdag sto bilen i ro, for vi bodde jo i bakken, og søndag skulle vi hjem igjen. Grudde jeg meg til 7 timers reise i Tucson? Nei, jeg grudde meg ikke, jeg var glad jeg testet en så komfortabel bil akkurat denne helgen. Isen på rutene tok bilen bort mens jeg sjekket ut.

Opplevelsene våre på Beitostølen kommer i et eget innlegg, men det å få oppleve fjellheimen i vindstille, sol og rundt 0 grader var helt nydelig!
Dette innlegget er merket med pressetur fordi vi fikk mat og opphold dekket.

Vi hadde langt over middels lyst til å bruke bakken en dag til, men måtte hjem igjen. Vi satte på NRK Sport og koste oss med å høre på de som gikk opp Monsterbakken og vant Tour de Ski. Når det var musikk var det deilig at bilen hadde fått nytt Krell-anlegg, meget god lyd enten musikken kom fra radioen eller fra Spotify. DAB-radioen falt nesten ikke ut et sekund på hele turen, noe som jeg sjelden opplever når jeg kjører gjennom så mange soner, her har mange mye å lære av Hyundai sin DAB-radio.

Neida, det er ikke de kule pottene jeg skal kommentere, men bakruteviskeren, den var eksepsjonelt god! Samtidig skal jeg klage litt på frontruteviskerne, for når jeg spylte frontruta, så fordelte viskerne fuktighet rundt omkring på ruta… istedenfor å flytte fuktighet til kantene. Nå har jeg bare testet denne ene, og det kan jo ha vært noe med viskerne på akkurat den, men når viskeren bak var så suveren så synes jeg de foran burde fulgt opp det noe mer.

Jeg har meget stor forståelse for at folk i Irland kjøper masse Hyundai Tucson. I Norge er det IONIQ som du ser litt i bakgrunnen der som er den mest solgte Hyundai i 2018, den får du som hybrid, ladbar hybrid og el-bil, og det er kanskje ikke noe stort sjokk at det er el-bilen det selges aller mest av. At Tucson ikke har el-motor er bare deler av grunnen til at den ikke dukker opp på «topp 30» over solgte biler i Norge.
Jeg har likevel en liten mistanke om at Hyundai hadde solgt mer Tucson om flere hadde testet den, for det er virkelig utrolig mye bil for pengene!

Takk til Mobile Fiskåtangen som lånte meg den nye Hyundai Tucson!

 

 

 

Andre bloggere som også var på Beitostølen denne helgen:
Mette Gry Larsen – Urbant og landlig
Lena Eriksen – Travel letters
Anne Bente Hauge – Favorittreiser
Desirée Skalle – Desireetravels

Kategori:
Drivstoff: